| dc.description.abstract | Temaområdet for denne undersøkelsen er: ”Ungdom med atferdsvansker og deres opplæringsløp”. Undersøkelsens to hovedproblemstillinger er som følger: ”Hvordan opplever ungdom med atferdsvansker sitt opplæringsløp?” og ”Hva er det i APO som virker for ungdom med atferdsvansker?”. APO er en alternativ skole innenfor det videregående systemet. Skolen kombinerer i sin pedagogikk arbeid og teori, med tett og personlig elevoppfølging ved hjelp av lærere med spesialpedagogisk kompetanse.
Metoden som er brukt i denne undersøkelsen er fenomenologisk - hermeneutisk i sin essens. Det er brukt kvalitative dybdeintervjuer i forhold til elevinformantene. I forhold til lærerne, som ble spurt spesifikt om sitt syn på hva som virker i forhold til denne elevgruppen, ble det brukt en mer uformell samtaleform, som etter mitt syn likevel er dyp nok til å gi et troverdig bilde av situasjonen på APO, ut fra deres perspektiv. Hele undersøkelsen er å betrakte som et pilotprosjekt, som forhåpentlig vil inspirere til å gå dypere inn i de sentrale spørsmålene som reises i forlengelsen av dette arbeidet.
Materialet er altså elevinformantenes samtaler med undertegnede, tatt opp på lydbånd og transkribert til tekst. Det samme er tilfelle med de mer uformelle samtalene med to sentrale lærere på APO. I analysen av materialet har det vært tjenlig å bruke Giorgis analysemetode. I tillegg har undertegnede brukt deltagende observasjon på stedet som bakgrunnsinformasjon, denne er også nedskrevet i konsentrert form i teksten.
Resultatene av denne undersøkelsen er å betrakte som mulig inspirasjon til videre forskning. Elevinformantene formidler opplevelser gjennom skoleløpet sitt som: mindreverdsfølelse, utestengthet fra fellesskapet, mobbing fra lærere og medelever, faglig tilkortkommenhet, motløshet og håpløshet i forhold til drømmen om mestring av livet her og nå, og for framtiden; arbeid, kjærlighet og sosial anerkjennelse.
Det håpefulle og gledelige som fremtrer i dette materialet, er det de opplever i APO. Elevinformantene formidler, med stolthet over seg selv og takknemlighet overfor lærerne og APO, de positive endringene som skjedde i deres liv etter at de begynte på denne alternative skolen. De forteller om opplevelsen av å ha blitt møtt som mennesker, av å ha blitt forstått, og av å ha blitt inspirert til faglig og praktisk innsats og utvikling i forhold til sine interesser. De forteller også om opplevelsen av å ha vært beskyttet i et segregert tilbud, der de kunne føle trygghet, utvikle tillit til et oversiktlig miljø, og noen ganger til og med å bli best i noe! I lærernes uttalelser går det fram hva de mener må til av innsats fra skolen og de ansattes side. Hvilke rammer og hvilken metodikk som, etter mange års erfaring, faktisk synes å virke for elever med atferdsvansker. Dette er i korthet hva som synes å virke: Utvikling av en autentisk tilhørighetsfølelse. Tilrettelegging for trygghet og forutsigbarhet i lærernes atferd og metodikk overfor elevene. En intensjon om oppnåelse av gjensidig tillit i forholdet mellom lærer og elev. Kombinasjonen av arbeid i bedrift etter elevenes ønsker, og en teoriundervisning som knyttes tett opp til erfaringer og problemstillinger i disse bedriftene.
Konklusjonene ligger tett opp til de beskrevne mulige resultater. Ungdom med atferdsvansker ser ut til å profittere på beskyttende forhold rundt seg, tett og personlig kontakt med kompetente lærere, kombinert med arbeid i bedrifter som er respekterte og anerkjente i samfunnet, og en teoretisk opplæring som knyttes til arbeidserfaringen og det virkelige liv. | nor |