| dc.description.abstract | Bakgrunn: Evaluering av Reform 97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) viser at vi ikke har lyktes med å realisere idealet om en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev. Det er store og systematiske forskjeller i læringsutbytte, og en uforholdsmessig høy andel elever tilegner seg for dårlige grunnleggende ferdigheter. (Noregs forskingsråd 2004). Hvordan har den enkelte skole lagt til rette for at lærerne best mulig skal kunne klare denne oppgaven? Tilpasset opplæring kan fort bli et argument i en økonomisk sammenheng, ved at grensegangen mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring er noe uklar. § 5-1 i Opplæringsloven gir barn som ikke får tilfredsstillende utbytte av vanlig undervisning, rett til spesialundervisning. Vi møter denne problemstillingen gjennom sakkyndige uttalelser fra pedagogisk psykologisk tjeneste, hvor det i enkelte tilfeller påpekes at dersom den tilpassede undervisningen ikke er god nok, medfører dette at eleven har rett på spesialundervisning ut fra opplæringsloven § 5-1. Dette sier noe om hvor viktig det er at vi utvikler kompetanse i forhold til tilpasset opplæring.
Problemstilling og formål: Hvordan arbeider barneskolen med tilpasset opplæring og hva er de mest sentrale utfordringene? Jeg er i første rekke opptatt av å kartlegge hvilke metoder og organiseringsformer skolene (lærerne og skolelederne) i den aktuelle kommunen mener er gode, for å få til en mer tilpasset undervisning. Jeg vil også se på hvilke utfordringer vi står ovenfor i dette arbeidet. Kanskje kan arbeidet gi leserne forslag til organiseringsmåter og tanker om tilpasset opplæring. Fokuset på tilpasset opplæring vil kanskje også i seg selv kunne bidra til at prosesser settes i gang, både på skolenivå og på det enkelte klassetrinn.
Teori: Teorikapittelet går blant annet tilbake i norsk skolehistorie og ser på begrepet tilpasset opplæring i et historisk lys. Jeg ser også på begrepet tilpasset opplæring i sammenheng med begrepet spesialundervisning. Hvordan den nåværende situasjonen er i forhold til tilpasset opplæring sier jeg også litt om, før jeg til slutt tar for meg lærerrollen og undervisningen.
Metode: For å få svar på min problemstilling, valgte jeg å bruke et spørreskjema, bestående av både kvalitative og kvantitative spørsmål. Spørreskjemaer kategoriseres ofte som en kvantitativ metode, men i mitt tilfelle er skjemaet brukt med spørsmål som er av både kvalitativ og kvantitativ karakter, og det samme gjelder den analysen jeg gjorde i forhold til det innsamlede datamaterialet. Noen av resultatene ble presentert i beskrivende form, mens andre resultater ble presentert som prosentvise tall eller og gjennomsnitt. I følge Befring(2002) kalles denne blandingen av metoder gjerne en eklektisk tilnærming.
Resultater og konklusjoner: Skolene har stort sett gode verktøy for å kartlegge elevenes faglige nivå, og flertallet tilhører et lærerteam som i stor grad kjenner elevenes ulike behov. Gjennomsnittlig bruker lærerne 3,7 timer pr. uke til samarbeid med andre lærere, og over halvparten av lærerne ønsker mer tid til samarbeid. Ingen ønsket mindre tid til samarbeid. Når det gjelder arbeidet med tilpasset opplæring er det vanligst å tilpasse oppgavetyper, mengde eller nivå. Dette har 78 % med i svaret sitt. Over halvparten av lærerne i denne undersøkelsen sier at de benytter arbeids, - og lekseplaner for å tilpasse i forhold til nivå. Om dette resulterer i at elevene får oppgaver de mestrer kan ikke konkluderes ut fra denne undersøkelsen, men i forhold til hvordan lærerne beskriver intensjonene om nivåtilpasning, kan det tyde på at mange er opptatt av det. Elevmedvirkning og variasjon av arbeidsmåter er to områder som ikke er mye brukt som arbeidsform, men mange foreslår dette på spørsmålet om hvordan vi skal få til god tilpasset opplæring. Lærernes svar viser at tid er en faktor som på flere måter beskrives som utfordrene i stor grad, og når det gjelder tid til å følge opp hver enkelt elev plasserer 78 % svaret sitt i denne kategorien. En utfordring som over halvparten av informantene plasserte i kategorien ”i stor grad”, var det å variere arbeidsmåtene for elevene. | nor |