Abstract
Denne masteroppgaven belyser temaet innagerende atferdsvansker i forhold til barn i førskolealder. Terje Ogden og Ingrid Lund er begge enige om at barn med atferdsvansker allerede i førskolealder kan utvikle alvorlige atferdsvansker, både når det gjelder utagerende og innagerende atferdsvansker. Det kanskje ikke alle er klar over er at innagerende atferdsvansker kan være like problematisk som utagerende atferdsvansker i barnehagealder. Min problemstilling er som følgende:
Hvilke utfordringer møter vi i arbeidet med de innagerende barna i barnehagen?
Hvordan kan vi utvikle og øke de innagerende barnas sosiale kompetanse?
Begrepet atferdsvansker er et velkjent begrep som er relativt godt kjent blant de som arbeider i barnehagen. Når man derimot kommer inn på begrepet innagerende atferdsvansker kan det virke som om mange er usikre på hva det begrepet kan bety. For å kunne møte de innagerende barna på deres egne premisser er det viktig å vite hva innagerende atferdsvansker er, hvilke utfordringer man kan møte og ikke minst hvilke tiltak som kan hjelpe disse barna i deres samspill med andre mennesker i barnehagesammenheng.
I masteroppgaven har jeg jeg omtalt teori som belyser begrepene knyttet til innagerende atferdsvansker. I denne forbindelse har jeg også valgt å konsentrere meg om Sterns teori rundt det nyfødte barnet og dets tilknytningsprosesser. Denne teorien sier noe om hvordan det lille barnet reagerer på det tidligste samspillet med sine nære og hvilke konsekvenser det kan ha for den senere utviklingen. Ved siden av det har jeg benyttet meg av teori knyttet til begrepene sosial kompetanse og barns medvirkningsrett i barnehagen. Jeg har brukt relevant teori fra de to Rammeplanene for barnehagen, samtidig som jeg har sammenlignet dem med tanke på det som er sagt om aktuell teori. Jeg har også omtalt begrepet anerkjennelse fordi jeg mener dette kan knyttes til hvordan de voksne burde være i sin relasjon med de innagerende barna i barnehagen.
Problemstillingene mine har blitt belyst gjennom det kvalitative forkningsintervjuet. Jeg utarbeidet en intervjuguide med 10 spørsmål som ble sendt til informantene i god tid. Jeg intervjuet 1 styrer, 3 pedagogiske ledere og 3 fagarbeidere. Mitt formål med denne undersøkelsen var å få et innblikk i hvilken kjennskap informantene hadde til begreper knyttet til innagerende atferdsvansker, hvilke utfordringer de mente de møtte i forhold til den innagerende barnegruppen i barnehagen og hvilke tiltak de så på som viktige for å utvikle og øke de innagerende barnas sosiale kompetanse.
Intervjuundersøkelsen avdekket at informantene hadde kunnskap om hvem det innagerende barnet i barnehagen var, men at de var usikre på teorien innen feltet innagerende atferdsvansker. Under intervjuundersøkelsen kom det også ganske klart frem at de voksne var bekymret over at de innagerende barna kunne bli litt ”borte” i forhold til de mer aktive barna. Hovedutfordringene blant informantene dreide seg om det å klare å se barnet, og det å klare å etablere kontakt med det innagerende barnet, samt det å få barnet til å knytte kontakter med andre i barnehagemiljøet. På tiltakssiden ble lekegrupper og det å la det innagerende barnet være i mindre grupper, sett på som et viktig tiltak for å utvikle de innagerende barnas sosiale kompetanse. I intervjuene ble det nevnt få tiltak knyttet til voksen – barn tiltak. Undersøkelsen viser at samarbeid mellom barnehage og foreldre er vektlagt i stor grad, samtidig som PPT blir sett på som en svært viktig samarbeidspartner. Informantene i undersøkelsen er opptatt av å utvikle sin egen kompetanse innen dette feltet, men at det kan være vanskelig å følge opp den innagerende barnegruppen fordi mye av tiden kan gå med på å aktivisere de som hele tiden krever mer.