En skole for alle? : ungdom og gjennomføringen av videregående skole

Abstract

Det store antallet ungdommer som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. Jeg arbeider selv i den videregående skolen, og har derfor et nært kjennskap til denne problematikken. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB 2006) viser at nærmere to av fem (36%) elever på yrkesforberedende ikke fullfører videregående skole. For hele den videregående skolen under ett, slutter èn av fire (24%). Hensikten eller formålet har vært å finne ut om det finnes noen beskyttelses, - eller risikofaktorer som påvirker et være eller ikke være i den videregående skolen. Problemstillingen er formulert slik: Hvilke faktorer opplever ungdommene selv er viktige for om de blir værende i den videregående skolen? Jeg ønsket at min undersøkelse i størst mulig grad skulle styres av det ungdommene/elevene selv mener er viktige temaer. Ut ifra ønsket om å ta elevenes perspektiv, har valget av metode falt på narrativ tilnærming. Narrativ tilnærming forutsetter at noen forteller en historie til en tilhører som oppfatter og tolker historien på sin måte (Lundby 1998). Narrativer hører til i den hermeneutiske vitenskapstradisjon ( Kokkersvold 2005). Hermeneutikken kan defineres som læren om tolkning, og den er det vitenskaplige fundamentet i kvalitativ forskning (Dalen 2004). Jeg avgrenser min undersøkelse ved å få historiene til to ungdommer. Den ene ungdommen har sluttet på videregående skole, mens den andre har vært svært nære ved å slutte. Hovedkilden til narrativer er intervju, og det er den ustrukturerte eller åpne samtalen jeg har benyttet i min narrative tilnærming. Den teoretiske forankringen har tatt utgangspunkt i hva faglitteraturen presenterer som viktig når det gjelder trivsel og mistrivsel i skolen. Dette er et stort fagfelt, men jeg har valgt å sette søkelyset på to hovedemner: betydningen av mestring og lærerrollen. Ved analyse av narrativene pekte det seg ut tre hovedlinjer jeg fulgte i tolknings og drøftningsarbeidet. Dette var: lærerens betydning, fagvansker/ mestring og selvverd. Jeg konkluderer med at rent metodisk var narrativ tilnærming godt egnet til mitt formål om å ta elevperspektivet. Kort oppsummert kan jeg med utgangspunkt i mine informanters skolehistorier konkludere slik: Beskyttelsesfaktorer for å bli værende i den videregående skolen: Godt og nært forhold til lærerne, mestre skolefaglige utfordringer og praktisk relatert opplæring. Risikofaktorer for ikke å bli værende i den videregående skolen: Oppleve opplæringen som teoritung, for lite praktisk relatert opplæring, skolelei allerede i ungdomsskolen og fagvansker som fører til manglende mestringsopplevelser.