Med skolen som arena for mobbing : jenters beretning om mobbing blant jenter og konsekvenser for den som rammes

Abstract

Oppgaven har som formål å rette søkelyset mot den mobbing som foregår blant jenter og hvilken konsekvens den har for de som rammes av den. Det er benyttet en kvalitativ forskningstilnærming. Datamaterialet er tilkommet ved dybdeintervjuer av jenter. Det er brukt to typer utvalg: gruppe og individ. Felles for alle er at de har opplevd mobbing på forskjellig vis. Gruppeintervjuene gir et bilde av mobbingen og dens konsekvenser, mens individintervjuene blir brukt til å eksemplifisere og utdype det som fremkommer under gruppeintervjuene. Alle intervjuene er tatt opp på lydbånd og transkribert. I analysearbeidet er Grounded Theory benyttet. Det innebærer at jentenes erfaringer, tanker og meninger har vært styrende for teorigrunnlaget. Mobbing synes å ligge i skjæringsfeltet med krangel, og den er derfor vanskelig å plassere og foregår ofte mellom venner. Jentenes valg av metode er knyttet til kulturelle forhold og styrt av forventninger til hvordan jenter skal oppføre seg. Mobberne er gjerne populære og ressurssterke jenter som er godt likt blant lærere og medelever. Mobbingen utløses av forskjellige årsaker, som misunnelse og redsel for å miste posisjoner. Den formidles via baksnakking som så resulterer i ryktespredning og utestenging. Selv om jentene er tydelige på hva mobbing er, hvordan den foregår, årsaker og hvem det er som mobber/mobbes synes de å streve med forståelsen av utestenging. De strever med å forstå når utestenging er mobbing og når deres interne krangler går fra å være en krangel til å bli mobbing. Datamaterialet gir også et bilde av at de tradisjonelle mobbeundersøkelsenes spørreskjemaer ikke fungerer helt etter hensikten. Det handler om mangelfull informasjon i forkant av undersøkelsen og tvetydige spørsmål. Jentene mener at anonymitet ikke ivaretas så lenge undersøkelsen besvares på skolen. Hvordan foreldre mottas er også noe vekslende, men det fremgår at skole/hjem samarbeidet er dårlig og begrenser seg til konferansetimer og foreldremøter. Da det har vært et stort mediafokus på bruken av SMS, MMS, Hjemmesider og lignende tekniske hjelpemidler i mobbingen, ønsket jeg å få belyst dette i prosjektet. Også her ser jeg usikkerheten. De vet hvordan det foregår, men opplever ikke at det brukes i mobbing. Det poengteres at det brukes mer til sladder og krangling. Resultatene peker videre på at jenter ikke føler seg sett og hørt i skolehverdagen. De opplever seg overkjørt av gutters mer høyrøstede stil og ønsker rom for bare å være jenter. Ingen av informantene har opplevd at lærere ser eller griper inn ved mobbing blant jenter med mindre offeret eller andre opplyser om det. De har heller ikke erfart at slike meldinger har fått andre konsekvenser enn noen samtaler mellom partene. Jentene erfarer at det stadig blusser opp igjen. Det fremkommer at skolen mangler kompetanse til å se, behandle og stoppe den mobbing som foregår blant jenter. Når lærere bevisstgjøres på det som foregår gjøres det tafatte forsøk som ikke videreføres, mobbingen fornektes eller det loves handling uten at noe skjer. Konsekvensen for de jentene som opplever langvarig mobbing er svært alvorlig og er vidtfavnende for både individ og samfunn. Undersøkelsen viser blant annet at ofrene strever med store psykiske problemer. Dette har blant annet gitt seg utslag i spiseforstyrrelser, depresjon og angst. På sikt har det betydd innleggelser på psykiatriske institusjoner og uførhet. I følge Fosse (2006) kan det også føre til selvmord.