| dc.description.abstract | Tittel: Kartlegging i barnehagen – hva så? Fører kartlegging med TRAS i barnehagen til tiltak som hjelper barn? (TRAS – Tidlig Registrering Av Språk)
Kimen til denne oppgaven ble sådd i 2003, da jeg som spesialpedagog og veileder ble kjent med TRAS.Jeg så at TRAS ble brukt ulikt i barnehager og jeg ble nysgjerrig på om kartlegging med TRAS fører til tiltak som hjelper barn. Stemmer tiltakene med forskning? Jeg ønsket å se på om pedagoger tenker språkarbeid og forebygging for de yngste barna og hvordan rammebetingelsene for å drive språkarbeid oppleves.
Metoden er todelt. Begrunnelsen for det, var å finne kriterier for utvalg av pedagoger til intervju. Spørreundersøkelseen gikk til 20 pedagoger i 4 barnehager. Utvelgelsen av barnehager er teoretisk og kriteriebasert for maksimal variasjon i utvalget og mulighet for analysekategorier. Teoribasert kriterie er ulikhet i størrelse på barne -hagene. Kriteriebasert utvalg er at barnehagen bruker TRAS.
Spørsmålene i undersøkelsen var lukket og åpne, med muligheter for kommentarer. Svarene var nokså ensartet, men med bakgrunn i nyere forskning om betydningen av tidlig intervensjon og livslang læring (Aukrust 2005 og St.meld.16 2006/07), valgte jeg til intervju, 3 pedagoger som arbeider med de yngste barna. De arbeider i barne -hager er av ulik størrelse, fordi jeg ønsket å se om det er forskjeller mellom store og små enheter.
Vekten i oppgaven er kvalitativ. Jeg har vekslet mellom litteraturstudier og forskning. En hermeneutisk forståelsesform er kombinert med Grounded Theory. Analysen og kodingen er basert på temaer fra intervjuguiden som er semistrukturert, og temaer som pedagogene introduserte. Sitater settes opp mot teori. Jeg har og et fenomenologisk blikk på pedagogenes opplevelse av TRAS og språkarbeid i hverdagen. Ved siden av språkteori, henter jeg forståelsesrammer fra Mabel Rice og situasjonell læring.(Rice m.fl.1995). Jeg viser til nyere forskning fra St. Meld. 16. (2006-07), og Aukrust`s rapport om tidlig innsats for livslang læring (Aukrust 2005). Rammeplanen for barnehager (2006) og etikk kommenteres også.
Resultatene i oppgaven er: Pedagogene er glade for TRAS og mener det er et godt verktøy. TRAS brukes mest i forhold til barn man bekymrer seg for, men pedagogene ønsker å bruke TRAS i forhold til hele alderskull eller barnegrupper og å samarbeide på tvers av avdelinger, men gjør det lite. De har for lite kunnskaper om språkutvikling fra utdanningen og TRAS er en kvalitets -sikring av egne observasjoner.
Pedagogene opplever og beskriver tid eller mangel på tid, samt prioritering og ledelse som viktige rammebetingelser for arbeidet med TRAS. Tid påvirkes av sykdom og vikarer. Der TRAS – kartlegging, tiltak og evaluering gjennomføres er det god forankring hos foreldre og medarbeidere er informert og involvert. Pedagogen er en tydelig leder som prioriterer mellom arbeidsoppgaver. Der kartlegging, tiltak og evaluering oftere nedprioriteres er assistentene ikke involvert i arbeidet. Pedagogen gjør det alene det er vanskelig å prioritere TRAS når det oppstår sykdom og mindre tid. Det er individuelle egenskaper hos den pedagogiske lederen som fører til gjennomføring eller ikke, og svarene som fremkommer ville derfor trolig vært noenlunde like ved et større utvalg eller fra andre barnehager.
TRAS brukes ofte 2 ganger pr år og i mindre grad kontinuerlig. Pedagogene er best på kartlegging og tiltak. Evaluering er ikke like systematisk og å finne rutiner for bruk er en utfordring. TRAS – kartlegging fører til forebygging for alle og til tiltak rundt enkeltbarn. Man er bevisst betydningen av tidlig intervensjon. Tiltak er bruk av rutine -situasjoner, kognitivt utvidete samtaler, lesing, leke – og språkgrupper, sang, musikk og rim og regler. Det arbeides med ordforråd og fonologisk bevissthet. Tiltak styres av erfaring og veiledning. Tiltakene er i tråd med Mabel Rice sin forskning (Rice m.fl 1995), samt forskning slik den fremkommer i St. Meld 16 (2006/07) og Aukrust -rapporten (Aukrust 2005). Tilbudet til yngste barna likt små og store barnehager.
Konklusjonen er at kartlegging med TRAS fører til planlegging av tiltak som hjelper barn, men gjennomføringen og evalueringen av tiltakene er avhengig av pedagogen og dennes evne til å involvere medarbeidere, prioritere arbeidet med TRAS og lede arbeidet på avdelingen. | nor |