Min virkelighet : hvordan opplever elever som er henvist PPT på grunn av problematferd sin skolehverdag? : intervju med 6 elever i ungdomsskolen

Abstract

Bakgrunn for valg av tema Elevperspektivet, og elevens egen opplevelse er tema for denne oppgaven. De elever jeg har intervjuet er henvist PP-tjenesten på grunn av problematferd. Det er deres opplevelser av egen skolehverdag jeg ønsker å formidle og belyse i min oppgave. Elever som er beskrevet å ha problematferd, og som i tillegg er henvist PP-tjenesten på grunn av det, har hatt opplevelser og erfaringer i sin skolekarriere som jeg ser som svært viktig og interessant å belyse og løfte fram. Foreldre og fagfolk i skole og hjelpeapparatet ønsker å forstå og hjelpe elevene. Det settes i verk ulike metoder med bakgrunn i ulike teoretiske ståsted. Men allikevel skjer det ofte lite endring. Problemstilling ”Hvordan opplever elever som er henvist PPT på grunn av problematferd, sin skolehverdag?” En intervjuundersøkelse av seks elever i ungdomsskolen Metode Jeg har i min undersøkelse benyttet en kvalitativ tilnærming til problemstillingen, og har intervjuet 6 elever i ungdomsskolealder. Elevene er fordelt over alle tre klassetrinnene. Elevene er henvist PPT på grunn av problematferd. Intervjuundersøkelsen har fem hovedtemaer; ”Opplevelse av egne vansker”, ”Relasjon til lærer”, ”Relasjon til medelever”, Respekt og anerkjennelse” og ”Mestring og tilrettelegging”. I drøftingsdelen har jeg valgt å la de samme fem temaene belyse problemstillingen og sett dem i forhold til den utvalgte teorien i oppgaven. Resultat Det er seks forskjellige elever som formidler hver sin opplevelse i denne undersøkelsen. Funnene viser at noen temaer og opplevelser er sammenfallende hos flere av dem. Når jeg skulle oppsummere funnene i undersøkelsen, utkrystalliserte det seg tre områder jeg ser som viktige faktorer for elever med problematferd. Det er deres ”Opplevelse av egne vansker”, ”Lærerens profesjonalitet” og ”Relasjonens betydning”. Elevene har et ønske om å ikke være annerledes. De ønsker å være lik de andre elevene. De beskriver en følelse av å være stigmatisert og plassert inn i en rolle det er vanskelig å komme ut av. Dette er beskrivelser som kan vitne om en dårlig selvoppfatning. Allikevel beskriver de et positivt forhold til medelever, og flere uttrykker at det beste ved skolen er friminuttene og vennene. Noen av elevene beskriver lærerne som profesjonelle og dyktige. De kan lytte og tar dem på alvor. Det er allikevel flest beskrivelser av episoder hvor lærerne ikke viser seg som profesjonelle klasseledere. Ved konflikter blir elevene sendt vekk og ut av klasserommet. Det beskrives få situasjoner hvor lærerne tar elevenes atferd på alvor, og går inn i et samarbeid med dem for å få til endring. Flere av elevene uttrykker at de opplever forskjellsbehandling, og at de ofte får skylda for det som går galt i klassen. Det relasjonelle aspektet går igjen hos de aller fleste av elevene som en svært viktig faktor i livet i skolen. Elevene uttrykker et ønske om at lærerne skal ”se” dem og ”lytte” til dem i større grad enn de gjør. Et godt grunnlag for en god relasjon skapes gjennom kontakt. Å være en profesjonell og autentisk lærer som tar ansvar for relasjonen er en utfordring, men en nødvendighet om man skal få til endring og utvikling i arbeidet med elever med problematferd.