Positive muligheter i arbeid med problematferd i ungdomsskolen : menneske og/eller metode?

Abstract

Bakgrunn og formål med oppgaven

Problematferd blir ofte knyttet til normbrudd. Fordi normene for hva som er akseptabel atferd hele tiden endres, vil også begrepet problematferd forandres (Overland, 2007). Uansett handler dette om barn og unge som ikke klarer å innordne seg i sosiale sammenhenger (Befring og Tangen, 2004). Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hva et utvalg av lærere mener er virksomme tiltak i forbindelse med problematferd i ungdomsskolen. Elever som sammen med én lærer viser sine verste sider, kan i neste øyeblikk med én annen lærer vise det motsatte. Det er grunn til å tro at relasjonen mellom elev og lærer har stor betydning når man arbeider med elever som utviser problematferd i skolen. Vi ”jakter” hele tiden på nye metoder, vi leter etter relevante og virksomme tiltak og så ligger det viktigste grunnlaget for positive endringer kanskje nettopp i relasjonene.

Problemstilling

Undersøkelsens problemstilling er: Problematferd i ungdomsskolen – hvilke tiltak er virksomme? Jeg har valgt å belyse problemstillingen ut fra hvordan lærerne forstår den vanskelige atferden og hvordan de håndterer problematferden i skolen. Den første delen mener jeg er viktig for at informantene og jeg skulle ha en felles referanseramme under intervjuene. Den er også viktig for at de som senere leser oppgaven skal forstå hvilken type atferd det er snakk om. Del to er den viktigste for å få svar på hovedproblemstillingen. Hvordan kan lærere i ungdomsskolen møte ungdommer som ikke klarer å tilpasse seg systemet og som utviser problematferd? For å få svar på hva som er virksomme tiltak var det også viktig for meg å få rede på hva lærerne mente var uvirksomme tiltak.

Metode og analyse

Jeg har valgt et kvalitativ design med intervju som metode i forbindelse med datainnsamlingen i denne undersøkelsen. Kvalitative metoder har sin styrke i at de kan få frem helhet, nyanser og detaljer (Vedeler, 2000). Intervjuguiden er utarbeidet med tanke på å gjennomføre semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av seks lærere som er hentet fra fire ulike ungdomsskoler i Vestfold. I analysene har jeg valgt å ta utgangspunkt i en ad hoc meningsgenerering (Kvale, 2006), det vil si at det ikke blir brukt en standardmetode for å analysere intervjumaterialet.

Resultater

Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at det ikke finnes én enkelt metode eller ett tiltak som er løsningen når man arbeider med problematferd i skolen. De personlige egenskapene til lærerne blir av alle informantene i utvalget trukket frem som det viktigste. De voksne må blant annet vise at de er til å stole på, de må utnytte de positive sidene til elevene, de må være interessert i elevene, de må ha godt humør og de må vise elevene tillit og respekt. Det er av stor betydning at det blir utviklet gode lærer- elevrelasjoner for å kunne forebygge og redusere problematferden. I følge Overland (2007) og Nordahl mfl. (2005) har det vist seg at de lærerne som har positive relasjoner til elevene opplever mindre atferdsproblemer enn de som ikke har det. I tillegg til lærerens personlige kompetanse ble tiltak som opplæring i sosial kompetanse, alternative skoler, samarbeid med foreldre, kollegaer, ledelsen og eksterne instanser trukket frem som viktige i forbindelse med denne elevgruppa.