Hvilke metoder bruker logopeden i behandling av funksjonelle stemmelidelser? : hva legger logopedene vekt på i arbeidet med funksjonelle stemmevansker?

Abstract

“Talentet mitt er litt skremmende. Jeg lever av to centimeter, nede i halsen. De blir påvirket av alt – glede, sorg, bakterier, tanker, omgivelser”.

Dette sitatet er hentet fra et intervju i Aftenposten (2005) med sangeren Sissel Kyrkjebø og er på mange måter representativt for hvor følsomt barometer stemmen kan være. I behandlingen av funksjonelle stemmevansker er det viktig å se de bakenforliggende faktorer som er med på å påvirke stemmekvaliteten. Dette setter krav til logopedens kliniske ferdigheter. I de siste årene har det kommet få ”nye” metoder innen behandlingen av funksjonelle stemmevansker. Jeg er interessert i å få en oversikt i hvilken grad logopedene har tilegnet seg disse relanserte metodene og i hvilken grad veiledning og rådgiving er en av metodene.

Problemstilling. I valg av problemstilling og forskningsspørsmål er det lagt vekt på en beskrivende problemstilling. Forskningsspørsmål som er valgt til å utdype problemstillingen er: Hva kjennetegner logopeden som arbeider med funksjonelle stemmevansker? Hvilke metoder bruker logopeden i arbeidet med funksjonelle stemmevansker? Hva legger logopeden vekt på i veiledningen av funksjonelle stemmevansker?

Utvalg. Målgruppen er logopeder som arbeider med funksjonelle stemmevansker. Det er lagt vekt på en geografisk spredning og utvalget består av logopeder ansatt i offentlige stillinger og privat organiserte. Utvalget er funnet gjennom annonser på nettet, og gjennom tillitsmannsapparatet i Norsk Logopedlag. Det endelige utvalget bestod av 23 enheter.

Metode. Som plan for innsamling av data ble det valgt survey design, og det ble utarbeidet et spørreskjema. Spørreskjemaene ble sendt ut til respondentene på mail.

Resultater. Funn viser at norske logopeder som arbeider med funksjonelle stemmevansker er engasjert i fagområdet. De mest brukte metodene er Accent, ”Røret”, ”Tyggemetoden” og ”10-punkt”. Disse metodene kan sies å representere et felles gods i behandlingen av funksjonelle stemmelidelser. Majoriteten av informantene svarer at de er svært opptatt av veiledning i stemmebehandlingen, og de har et rådgivingsperspektiv på denne. Klinisk erfaring henger ofte sammen med antall stemmeklienter man møter. Logopedene som arbeider med funksjonelle stemmevansker møter relativt få klienter i løpet av et år og det kan stilles spørsmål om antallet stemmeklienter ligger på et tilfredsstillende nivå. Logopedene i utvalget tar ansvar for sin egen profesjonelle utvikling og drar årlig på etterutdanningskurs.