Diagnosesammenfallet av autisme og Down syndrom : atferdsuttrykk og spesialpedagogiske konsekvenser

Abstract

Studiens problemstilling Komorbiditeten av autisme og Down syndrom. Hvordan kommer dette diagnosesammenfallet til uttrykk? Hvilke implikasjoner får denne tilstanden for spesialpedagogisk tenkning og arbeidsmåter innenfor et habiliteringsperspektiv? Bakgrunn Kunnskap om at autisme kan opptre i komorbiditet med Down syndrom har vært kjent siden 1970-tallet. Internasjonale studier av tilstanden viser til en estimert forekomst på 5-10%. Denne formen for komorbiditet i populasjonen med Down syndrom viser seg å være lite kjent i ulike fagmiljøer. Avvikende atferd i forhold til det man vanligvis forbinder med kromosomforstyrrelsen karakteristika, har i stor grad blitt tillagt de kognitive funksjonsnedsettelsene og ikke forenelige med autismens gjennomgripende svekkelser. Det vil derfor være grunn til å anta at den komorbide tilstanden er sterkt underrapportert, med den følge at mange personer ikke får optimale omsorgs- og læringsbetingelser. Metode Denne kildestudien har som formål å løfte fram et fenomen slik det omtales i skrevne tekster. Jeg tar utgangspunkt i hva andre har undersøkt, kommet fram til og beskrevet som empiriske data for å forstå meningsinnholdet og finne sammenhenger. Disse kildene tolker jeg i lys av den vitenskapsteoretiske posisjonen hermeneutikk. Slik utledes en forståelse av dette fenomenet gjennom å gjøre rede for hvordan kunnskapen om autisme i komorbiditet med Down syndrom oppdages, beskrives, analyseres, dokumenteres og forklares. I drøftingen viser jeg hvordan en kognitiv forståelsesmodell av autisme innebærer et paradigmeskifte i synet på autisme. Videre drøftes hvordan denne forståelsen kan anvendes innenfor rammen av et habiliteringsperspektiv og implikasjoner for det spesialpedagogiske feltet. Funn / hovedkonklusjoner Down syndrom rammer først og fremst den kognitive utvikling innenfor tenkning, resonnering og forståelse. På det sosiale og følelsesmessige området er ikke forskjellene så store og vil i noen grad kunne kompenseres gjennom tilrettelegging av særlige tiltak. På det atferdsmessige området kan stereotype og repetitive handlinger inngå som karakteristiske atferdstrekk. En autismespekterforstyrrelse er også en kognitiv forstyrrelse. I sin karakter er den gjennomgripende og omtales som triaden av utviklingsforstyrrelser idet den innebærer svekkelser innenfor funksjonsområdene sosial interaksjon, sosial kommunikasjon og sosial forestillingsevne. Når autisme opptrer i komorbiditet med Down syndrom, vil autismens gjennomgripende svekkelser i stor grad overskygge kromosomforstyrrelsens kognitive og atferdsmessige særtrekk på flere områder. Det vil derfor være viktig å få avklart om de atferdsavvikende funnene er innenfor symptombildet i Down syndrom, eller om de er mer alvorlige enn hva som er normalt forventet i dette bildet. En sammenligning av karakteristiske atferdsuttrykk i Down syndrom og i autisme viser at noen av kriteriene for autisme også kan opptre hos en person med Down syndrom uten at det dermed betyr at personen har autisme. Utredning av en autismeforstyrrelse hos en person med Down syndrom må derfor ta utgangspunkt i de diagnostiske kriteriene for autisme, og hvert av kriteriene må vurderes i forhold til den observerbare atferden. En kognitiv forståelsesmodell av autisme vil gå bak den observerbare atferden ved å vektlegge hvordan kognitive prosesser innebærer gjennomgripende funksjonsforstyrrelser på de fleste livsområdene gjennom hele livet. Personen vil dermed ha behov for en livslang samordnet og helhetlig tilrettelegging på ulike aenaer. I et habiliteringsperspektiv vil spesialpedagogiske arbeidsmåter kunne ivareta læring og opplæringstiltak som nettopp tar hensyn til autismens gjennomgripende og dominerende rolle i diagnosesammenfallet.