Webster-Stratton : lærerprogrammet - et nyttig instrument?

Abstract

Bakgrunn og formål Elever med atferdsvansker er en utfordring for enhver lærer, fordi disse elevene forstyrrer undervisningen og viser en atferd som virker hemmende på egen og andres læring. Vi har i dag kunnskap om at problematferd i stor grad kan ødelegge læringsmiljøet i en klasse (Nordahl 2005). I rapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” (2006) vurderes ulike tiltaksprogram for reduksjon av problematferd, utvikling av sosial kompetanse, samt lærerens rolle som leder for elevenes læring og utvikling. Et av programmene her er De utrolige årene, utarbeidet av Carolyn Webster-Stratton. Webster-Stratton legger vekt på å oppøve lærere til å anvende mer hensiktsmessige strategier for å redusere atferdsproblemer. Hensikten med oppgaven er å undersøke om personalet i skolen, som har deltatt på en kursrekke i Webster-Strattons lærerprogram, mener at de er blitt mer kompetente til å håndtere disse elevene. Problemstilling Problemstilling er formulert slik: I hvilken grad har personale i skolen fått økt handlingskompetanse i generell klasseledelse og håndtering av elever med atferdsproblemer etter å ha fulgt Webster-Strattons lærerprogram? Spørreskjema er utformet med utgangspunkt i følgende spørsmål: - Hvordan er samsvaret mellom lærerprogrammets intensjoner og deltagernes opplevde kompetanse etter endt kursrekke? - Ser vi forskjell i økt handlingskompetanse i forhold til lærerprogrammets seks ulike tema?

- Er det forskjell i handlingskompetanse for lærere kontra assistenter før og etter kursrekken? - Er det forskjell i handlingskompetanse for deltakerne før og etter kursrekken i forhold til ansiennitet?

Metode Til å besvare oppgavens problemstilling har vi benyttet et selvrapporterende survey- design. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med faste svaralternativ. Utvalget består av 73 informanter fra Oslo og Sør-Trøndelag som har gjennomført kursrekken. Svarprosenten er på 97,22. Dataanalyse Vi har benyttet Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 14.0) til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen anvendte vi hovedsakelig gjennomsnitt (mean) og T-test for avhengig utvalg. For å teste reliabiliteten har vi benyttet Cronbachs alpha. Resultater og konklusjoner Denne undersøkelsen viser at respondentene oppgir større grad av bevissthet etter endt kursrekke i forhold til de seks ulike temaene i Webster-Strattons lærerprogram. Alle resultatene viser en signifikant økning. Størsteparten av respondentene oppgir også at utbyttet av lærerprogrammet har vært middels eller høyt. Når det gjelder resultatene for lærere kontra assistenter og for ansiennitet i skolen, varierer disse. Ved å gruppere respondentene blir det få personer i hver gruppe, slik at disse funnene kun gir indikasjoner. Når vi ser på lærere kontra assistenter, uttrykker assistentene større økning i grad av bevissthet enn lærerne på de aller fleste temaene. Undersøkelsen viser også at kortest ansiennitet gir utslag i form av størst økning i grad av bevissthet på de fleste temaene som følge av kursrekken. Likevel ser vi at det er personale som har arbeidet i 17 til 22 år som oppgir størst økning under et par av temaene.