Abstract
Bakgrunn
Bakgrunn for studien er norske elevers, og spesielt de minoritetsspråklige elevenes, svake resultater på nasjonale og internasjonale lesetester de senere årene. En stor del av kunnskapstilegnelsen i skolen er med økende klassetrinn forventet ved lesing av lærebøker. Svake leseferdigheter må da antas å svekke mulighetene for å lykkes med utdannelsen.
Formål
Studien undersøker minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elevers språklige forutsetninger i form av ordforråd, deres leseforståelse av en læreboktekst i geografi, og videre hvordan denne leseforståelsen av denne synes å være påvirket av forståelsen av ord og uttrykk i teksten. Det er i denne sammenheng utarbeidet fire forskerspørsmål som denne forsøkes besvart i denne studien:
• Hvordan er de minoritetsspråklige elevenes språklige forutsetninger til å forstå en læreboktekst for sitt klassetrinn sammenlignet med de majoritetsspråklige?
• Er det forskjeller i ord og uttrykk de minoritetsspråklige kontra de majoritetsspråklige elevene ikke synes å forstå?
• Er det forskjeller mellom de minoritetsspråklige og de majoritetsspråklige elevenes leseforståelse av fagbokteksten?
• Synes ulik leseforståelse blant informantene å kunne forklares ut i fra eventuelle forskjeller i en språklige forutsetning som ordforråd?
Design og metode
For å besvare studiens forskerspørsmål er det brukt en kvalitativ tilnærming, i form av et semistrukturert intervju, for å undersøke lese- og ordforståelsen i tilknytning til lærebokteksten. Videre er det brukt en standardisert test (British Picture Vocabulary Scale II) for å kartlegge ordforråd, og en standardisert test (STAS) for å kartlegge avkodingsferdigheter.
Tilnærmingen er deskriptiv- analytisk fordi det, i tillegg til en ren beskrivelse, utføres analyser av mulige årsaker til problemene informantene hadde med å forstå lærebokteksten.
Caset er gjennomført som et enkelt- case- design med flere analyseenheter. Oppbygningen og gjennomføringen av studien, samt analysen og drøftingen av funnene, skjer med utgangspunkt i teori og forskning innenfor språkutvikling, andrespråklighet og leseforståelse.
Informantene i studien er fire minoritetsspråklige og fire majoritetsspråklige elever fra samme 8. klasse ved en byskole på Østlandet.
Resultater
De minoritetsspråklige informantene har klart lavere språklige forutsetninger for å forstå læreboktekster beregnet på trinnet sammenlignet med de majoritetsspråklige. Informantenes ulike språklige forutsetninger viste seg imidlertid å ikke alltid være avgjørende for informantenes leseforståelse av teksten. Studien viser at informantenes manglende metakognitive leseferdigheter synes å kunne føre til lavere leseforståelse, enn hva manglende forståelse for ord og uttrykk i teksten gjorde. Det var videre et mønster i de ord som de minoritetsspråklige informantene sammenlignet med de majoritetsspråklige ikke kunne forklare, og man kan hevde de manglet et fagrelevant eller akademisk ordforråd for å forstå lærebokteksten de leste.