"Jeg synes de kunne tatt en prat med meg" : en kvalitativ studie av skolevegring med fokus på mødre og døtres opplevelser i møtet med skolen og hjelpeapparatet

Abstract

Skolevegring er en alvorlig problematikk som kan få store konsekvenser for den enkelte. Forskningsresultater viser at disse elevene på kort sikt står i fare for å bli hengende etter faglig og sosialt på grunn av manglende skolegang, og at de på lang sikt utgjør en risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser og mistilpassning i voksen alder. Tidlig intervensjon og tett oppfølging av disse elevene og deres familier synes å være sentralt for å hjelpe elever med skolevegringsproblematikk. Undersøkelsens formål er å sette fokus på hvordan mødre til, og ungdom med skolevegring har opplevd å bli møtt av skolen og hjelpeapparatet. Undersøkelsen befinner seg teoretisk innenfor en økologisk forståelsesramme.

Problemstilling og forskningsspørsmål Undersøkelsens problemstilling er følgende: Hvordan har mødre til ungdom med skolevegring og deres døtre opplevd å bli ivaretatt av skolen og hjelpeapparatet? For å belyse problemstillingen er det blitt utarbeidet følgende forskningsspørsmål: • Hva kjennetegner ungdommenes psykiske, sosiale og faglige fungering? • Hvordan artet elevenes skolevegring seg? • Hva mener mødrene og døtrene er kjennetegnene på god hjelp?

Formålet med studien er ikke å generalisere, men å bidra til å øke forståelsen av hvordan skolen og hjelpeapparatet bør gå fram for å hjelpe disse elevene og deres familier.

Metode og materiale Studien er en kvalitativ intervjuundersøkelse der det har blitt benyttet semistrukturert forskningsintervju. Informantene består av fire mødre til ungdom med skolevegring, samt to ungdommer. Skolevegrerne er alle jenter mellom 15 og 17 år. Familiene er fra østlandsområdet. To er fra byer, mens to er fra mindre steder. Datamaterialet har blitt kategorisert med bakgrunn i grunnprinsippene hentet fra Grounded Theory.

Resultater Resultatene av undersøkelsen viser at samarbeidet mellom hjemmet og bostedsskolen ikke har fungert tilfredsstillende. Mødrenes uttalelser tyder på en tendens til ansvarsfraskrivelse fra skolen på flere områder. Skolen ytret i majoriteten av tilfellene et ønske om bortsending av eleven på institusjon. Flere av mødrene beskriver også vansker med å komme i kontakt med lærere og skolens ledelse da døtrene utviklet vegring. For majoriteten av elevene i denne undersøkelsen ble løsningen skolebytte. Både mødrene og døtrene beskriver at de opplevde langt bedre ivaretakelse på den nye skolen enn på bostedsskolen. Resultatene av undersøkelsen viser at hjelpeapparatet har blitt opplevd både som en støttespiller og som en motstander. Hjelpen familiene har mottatt fra hjelpeapparatet strekker seg fra mye hjelp på mange områder, til nesten fravær av hjelp. Undersøkelsen tyder på at en helhetlig økologisk tiltakstilnærming er godt egnet for å hjelpe disse elevene og deres familier. Alle elevene kan sies å ha utvist tidlige tegn på mistrivsel på skolen. Mistrivselen ser ut til å være et resultat av utestenging og mobbing fra det sosiale miljøet på skolen, og manglende mestring av faglige krav. Mødrenes uttalelser tyder på at flere av døtrene har til dels store vansker med jevnalderrelasjoner. Resultater fra undersøkelsen tyder videre på at ungdommene har normale evnemessige forutsetninger, men at spesifikke fagvansker kan forekomme. Alle ungdommene kan sies å ha utviklet depresjon og/eller angst i forbindelse med skolevegringen. Oppstarten av vegringen varierer fra akutt til en mer gradvis utvikling av skolefravær. Skolevegringen ble av en alvorlig karakter for samtlige av elevene da de begynte på ungdomstrinnet. Informantenes beskrivelser av hva de opplever kjennetegner god hjelp kan kategoriseres i organisatoriske tiltak og kjennetegn på gode hjelpere. Av organisatoriske tiltak framheves: tidlig intervensjon, veiledning til de foresatte og skolen, god koordinasjon mellom instanser og tilrettelagt opplæring. Av kjennetegn på gode hjelpere framheves: forståelsesfullhet, interesse og vilje til å hjelpe, respekt og anerkjennelse av foreldrenes ønsker og tilgjengelighet ved behov.