Funksjonelle basiskunnskaper i matematikk : forholdet mellom strategibruk og ferdigheter i multiplikasjon

Abstract

Bakgrunn og formål Det å beherske grunnleggende ferdigheter som tall og regning med tall er vesentlig i forhold til alt videre arbeid med matematikk. Hva innebærer det å beherske grunnleggende ferdigheter? Hva skal til for at grunnleggende ferdigheter er anvendbare i arbeid med mer avansert matematikk? Disse spørsmålene ble utgangspunktet for mitt prosjekt. Jeg ønsket å studere forholdet mellom funksjonelle basisferdigheter og ferdigheter i mer avansert multiplikasjon. Elevenes strategibruk ble sett på som et uttrykk for kunnskapens funksjonalitet. Problemstilling Hovedformålet med undersøkelsen var å studere hva som kjennetegner sammenhengen mellom strategibruk og ferdigheter i mer avansert multiplikasjon hos ulike elever. For å belyse denne sammenhengen ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål: 1. Hva kjennetegner strategibruk i grunnleggende multiplikasjon hos ulike elever? 2. Hva kjennetegner ferdigheter i mer avansert multiplikasjon hos ulike elever? 3. Er det en sammenheng mellom strategibruk i grunnleggende multiplikasjon og ferdigheter i mer avansert multiplikasjon hos ulike elever? 4. Er det en sammenheng mellom strategibruk i grunnleggende multiplikasjon og ferdigheter i mer avansert multiplikasjon hos ulike elever når det kontrolleres for RT-faktoren? Kjennetegn ved strategibruk viser til hvorvidt elevene benytter seg av backup- eller hukommelsesstrategier. Ulike elever viser til elever som kategoriseres som svake eller sterke i matematikk. Ferdigheter i mer avansert multiplikasjon viser til elevenes prestasjoner på en multiplikasjonstest. RT-faktoren viser til deltestene ”Regning” og ”Tallhukommelse” fra WISC-III. Metode Det ble gjennomført en deskriptiv, ikke-eksperimentell undersøkelse for å studere sammenhengen mellom strategibruk og ferdigheter. Ulike tester og en strukturert observasjon ga kvantitative data. Utvalget ble rekruttert blant de sterkeste og svakeste elevene på 8. trinn ved en relativt stor ungdomskole. Data ble behandlet og analysert i SPSS. Resultater Undersøkelsen viste signifikante forskjeller mellom sterke og svake elever i utvalget med tanke på strategibruk i multiplikasjon. Forskjellen innebar at mens sterke elever benyttet seg hovedsakelig av hukommelsesstrategier, brukte svake elever backup- og hukommelsesstrategier nesten like ofte. Videre fant jeg at sterke elever presterte signifikant bedre enn svake elever i multiplikasjon. Mens sterke elevers strategibruk spilte en statistisk signifikant rolle for prestasjonene i multiplikasjon, ble det ikke målt signifikante sammenhenger mellom strategibruk og ferdigheter i multiplikasjon hos svake elever. Når RT-faktoren ble brukt som kontrollvariabel, viste det seg at RT-faktoren og hukommelsesstrategier hadde nesten like stor innvirkning på elevenes ferdigheter i multiplikasjon. Hukommelsesstrategier alene forklarte 9 % av resultatet. Resultatet var ikke signifikant. For alle elevene samlet kunne hukommelsesstrategier forklare 6 % av elevenes prestasjoner i multiplikasjon når effekten av RT-faktoren var tatt bort.