Abstract
Tilpasset opplæring er i dag et bærende prinsipp og et av de viktigste utdanningspolitiske og pedagogiske begrep brukt i skolen. Tilpasset opplæring krever at alle elever får opplæring som samsvarer med egne evner og forutsetninger. Det betyr at både ordinær undervisning og spesialundervisning inngår i prinsippet tilpasset opplæring. En elev kan da ha behov for spesialpedagogiske tiltak ved en skole, men ikke ha det samme behovet på en annen. Det vil si at den evnen hver enkelt skole har for å tilrettelegge for tilpasset opplæring, vil være avgjørende for behovet for spesialundervisning og kvaliteten på ordinær undervisning.
Politiske styringsdokumenter gir ingen praktisk operasjonalisering av begrepet, men omtaler tilpasset opplæring i generelle termer. Det et er stor avstand mellom intensjonene om tilpasset opplæring i lov og lærerplaner på den ene siden, og praksis i skolen på den andre. Gapet mellom idealer og realiteter gjør at jeg er interessert i å se nærmere på om det eksisterer noen tiltak hvor nettopp opplæringen i skolen kan heve kvaliteten og sikre alle elevers rettigheter og behov.
Det at det kan være vanskelig å omsette tilpasset opplæring for alle elever i praktisk handling, har vekket en pedagogisk nysgjerrighet og interesse hos meg med hensyn til å se om aldersblanding kan bidra til økt tilpasset opplæring. På grunnlag av dette har jeg utarbeidet følgende problemstilling:
”Hvilke sentrale kriterier kan benyttes når tilpasset opplæring skal realiseres i skolen?”
”Hvordan fungerer aldersblandede grupper som et ledd i tilpasset opplæring? - belyst gjennom en skole på Østlandet.”
Med utgangspunkt i problemstillingen, har jeg valgt Håstein og Werners(2003) kriterier som sentrale for min studie. Gjennom disse har jeg belyst hvordan aldersblandede grupper fungerer som ledd i tilpasset opplæring. Fokus har vært rettet mot undersøkelsesskolens pedagogiske tilrettelegging og organiseringsform. Dette er gjort ved å intervjue lærere og ledelsen ved skolen, foreldre og elever. Selve prinsippet tilpassetopplæring er belyst gjennom historikk, lov, planer og henvisning til tidligere forskning. Verdien av aldersblanding som pedagogisk organiseringsform er redegjort ved å vise til Vygotskijs kommunikasjonsteori og teori om selvoppfatning.
Ut fra tema og problemstilling for oppgaven er det naturlig for meg å velge en kvalitativ forskningsmetode. Kvalitativ forskningsmetode bygger på fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteori. Jeg har valgt en hermeneutisk innfallsvinkel og det kvalitative forskningsintervju som metode, hvor formålet er å få innsikt og forståelse av intervjupersonens egne opplevelser, meninger og perspektiver(Kvale 2001, Malterud 1996).
Utviklingsarbeid knyttet til en bedre tilpasset opplæring er en viktig oppgave for skoleeiere og skolen som helhet. Funn i mitt forskningsprosjekt viser at begrepet er lite definert og praksisanvendende. Det er opp til skolene selv å definere innhold og finne løsninger i arbeidet med tilpasset opplæring. Min studie viser at utarbeidelse og bruk av kriterier er en måte å kvalitetssikre skolens tilrettelegging av tilpasset opplæring. Gapet mellom idealer og realiteter i skolen kan reduseres ved at kriteriene for tilpasset opplæring brukes som en indikator for skolens virksomhet. De kan være med på å konkretisere og realisere tilpasset opplæring i klasserommet. Studien viser at på den ene side kan mye tyde på at de fleste elever profiterer på at kvaliteten på vanlig undervisning forbedres, og at aldersblandede grupper er en organiseringsform som fungerer som en fruktbar tilnærming. På den andre siden viser studien at aldersblandet organisering krever en tydelig styring og ledelse fra lærernes side som undersøkelsesskolen bør vektlegge i sterkere grad. Aldersblanding som organiseringsform kombinert med elevsamtaler og individuell tilrettelegging, er et mulig skritt på veien for å gjøre tilpasset opplæring realiserbart.