Matematikkferdigheter bak murene : et pilotprosjekt

Abstract

Bakgrunn og formål: I stortingsmelding 27 (2004/05) kommer det frem at det er et svært høyt antall av de innsatte som har en matematikkvanske. Vanskene er selvrapporterte og kan derfor ikke anslås å være endelig, men tallene kan gi en indikasjon på hvor mange som sliter i faget. Det er videre et stort behov for å kartlegge de innsattes matematikkferdigheter ettersom vanskene rapporteres å forekomme hos halvparten av de innsatte. Formålet vårt er å avdekke funn som kan være av preventiv nytte i fremtiden samtidig som vi ønsker nye kunnskapserfaringer omkring et ukjent område. Problemstilling: Hvordan er matematikkferdighetene til innsatte i norske fengsler? Vi ønsket også å finne ut hvorledes ferdighetene i matematikk forholdt seg til utvalgte bakgrunnsvariabler, samt hvor mange som hadde en vanske i faget. Dette sammenfattet vi i to underproblemstillinger: 1. Hvordan forholder matematikkferdighetene seg til variablene alder, kjønn, utdannelse og etnisk opprinnelse? 2. Hvor mange av de innsatte har en matematikkvanske?

Metode: Ettersom vi ønsket å kartlegge et fenomen det er lite forskning på, var det naturlig med en kvantitativ tilnærming. Vi gjennomførte en kartleggingsprøve i matematikk ved tre fengsler i østlandsområdet. Mulige respondenter ble innhentet ved hjelp av kontaktpersoner ved de respektive fengslene. Vi var aldri i direkte kontakt med de innsatte, men vi gav kontaktpersonene våre informasjon og instruksjoner per telefon. Selve kartleggingsprøven var en normert matematikkprøve for 5. klasse trinnet (M5). I tillegg ble respondentene bedt om å svare på et skjema for kartlegging av bakgrunnsinformasjon som alder, kjønn, utdanningsnivå og etnisk opprinnelse. Besvarelsene fikk vi per post og svarprosenten var 63 %. Prøvene ble rettet og ført inn og bearbeidet i det statistiske dataprogrammet SPSS (Statistical Program for Social Sience). Resultat: Av 58 respondenter skåret 17 under gjennomsnitt for 5. klasse, som utgjør 29.3 % av det endelige utvalget. Dette resultatet viser at det synes å være en stor andel, nesten en av tre, med det vi har definert som matematikkvansker. Tre variabler ga signifikante forskjeller i forhold til resultatene på kartleggingsprøven for hele utvalget. Disse er utdanning i fengsel, matematikk i fengsel og oppvekstland. Respondentene vokst opp i Norge gjorde det bedre på prøven enn respondentene vokst opp utenfor Norge. På samme måten skåret respondentene som deltok i undervisning, undervisning generelt og matematikkundervisning spesielt, høyere enn respondentene som ikke deltok i undervisning. For MV-gruppen fikk vi derimot motsatt resultat. Hos denne gruppen fikk respondentene uten undervisning bedre resultat på prøven enn respondentene som deltok i undervisning.