Å være fosterforeldre for krevende barn : hvilke faktorer medvirker til at enkelte fosterhjem er stabile over tid?

Abstract

Bakgrunn og formål Jeg arbeider på en statlig barnevernsinstitusjon for barn i alderen 6 år 12 år. Enkelte av barna kommer fra fosterhjem som har sprukket. Jeg tenker meg at en slik utilsiktet flytting fra fosterhjem er uheldig for barnet. En av grunnene til at man bruker fosterhjem i stedet for institusjon for disse barna er at barna skal knytte seg til fosterforeldrene. Formålet med denne oppgaven er altså å gjennomføre en undersøkelse, slik at det på sikt kan føre til mer stabilitet i fosterhjemmene enn i dag. Problemstillinger 1) Hvilken betydning har barneverntjenestens innsats blant annet i forhold til veiledning og avlastning? 2) Hvilken betydning har fosterforeldrenes tanker om og opplevelse av fosterbarnet for stabiliteten i fosterforholdet? 3) Hvilken betydning har fosterforeldrenes forhold til hverandre og til andre i familien og nettverket? 4) Hvilken betydning har den kognitive faktoren hos barna? 5) Hvilken betydning har fosterforeldrenes samarbeid med den biologiske familien? Metode I denne oppgaven har jeg benyttet en kvalitativ metode for å belyse min problemstilling. Ut fra tilgjengelig litteratur og min forforståelse, lagde jeg en intervjuguide til et semistrukturert intervju, og intervjuet fem fosterforeldrepar pluss et prøveintervju. Intervjuene ble tatt opp på en MP3-spiller og så transkribert. Så har jeg analysert intervjuene og prøvd å få fram fosterforeldrenes tanker om hvordan de har holdt ut. Dette blir også drøftet opp mot aktuell litteratur. Resultater og konklusjon Alle har hatt behov for hjelp til å løse problemene. Veiledning eller samtaler med andre ble trukket fram som et viktig punkt. Også det å snakke med andre fosterforeldre ble sett på som positivt av mange. Dette var fosterforeldre til krevende barn jeg intervjuet. Alle hadde behov for å hvile seg innimellom, alle hadde noe avlastning. Fosterforeldrene hadde et mestringsperspektiv på arbeidet sitt som virket betydningsfullt. Mange fortalte også at de hadde i utgangspunktet bestemt seg for at det skulle være varig. Alle informantene nevnte betydningen av et godt parforhold. Enkelte omtalte dette som den mest betydningsfulle faktoren. Det å avlaste hverandre og diskutere var svært viktig. Flere mente også at det var av stor betydning at de hadde informert naboer, slekt og venner om at de skulle ta imot fosterbarm og om problemer de hadde. Flere av fosterforeldrene var inne på betydningen av den kognitive erkjennelsen av hvorfor fosterbarna bor i fosterhjem. De forteller at fosterbarna har slått seg mer til ro når de har oppnådd denne erkjennelsen. En kan tenke seg at det vil lønne seg å satse mer på å reflektere mer sammen med fosterbarna over hvorfor de ikke bor hjemme. Kanskje i samarbeid med BUP. Alle fosterforeldrene brukte mye tid på å snakke om forholdet til den biologiske familien. Alle hadde et greit forhold til dem. Alle fosterforeldrene hadde en inkluderende holdning til de biologiske foreldrene. En kan også tenke seg at det kan være viktig å støtte de biologiske foreldrene slik som det er poengtert i Barnevernlovens § 4-16.