Internasjonalt adopterte barns fortellerferdigheter : en narrativ analyse

Abstract

Bakgrunn og formål: Internasjonalt adopterte barn gjennomgår etter adopsjonen det som er blitt kalt the second first language acquisition. Hvert tredje internasjonalt adopterte barn har vist seg på en eller annen måte å utvikle språklige problemer. Problemene har i stor grad vært knyttet til et kontinuitetsbrudd i utviklingen på grunn av adopsjonen. Til tross for den høye forekomsten av språklige problemer, har det vært vanskelig å avdekke disse i tidlig alder. Såkalt objektive testbatterier har vist seg å være lite egnet i utredningen av internasjonalt adopterte barns språk da de verken fanger opp barnets potensiale for språk eller kreativiteten som ligger i deres utprøving av språklige strukturer. Problemene ser først ut til å komme til uttrykk i skolealder når språk i større grad skal benyttes som et medium for læring. Denne studien har flere siktemål og hensikter. På den ene siden ønsker jeg å undersøke og redegjøre for internasjonalt adopterte 4-åringers fortellerferdigheter og på den annen side ønsker jeg å sammenlikne de adopterte barnas fortellerferdigheter med de norskfødte 4-åringenes fortellerferdigheter. Problemstilling: Studiens hovedproblemstilling er: Hvordan kommer internasjonalt adopterte 4-åringers narrative ferdigheter til uttrykk gjennom deres fortellinger? Denne har tre underproblemstillinger: • Hvordan fremstiller internasjonalt adopterte barn handlingsinnhold i sine narrativer? • Hvordan skaper internasjonalt adopterte barn kohesjon i sine narrativer? • Er det forskjell mellom internasjonalt adopterte barns narrativer og norskfødte barns narrativer? Metode/ Analyse: Narrativ analyse av 60 4-åringers narrativer samlet inn ved hjelp av Tegneserien; vurdering av barns fortellerevne fordret både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming. Jeg har gjort en teori- og datadreven analyse av narrativene i NUD*IST. Resultatene er fremstilt både kvantitativt ved hjelp av tall og tabeller, men også kvalitativt ved bruk av ord og eksempler fra materialet. Resultater/ Konklusjon: De internasjonalt adopterte barna i min studie mestrer ikke i like stor grad som kontrollgruppen den narrative oppgaven. De ser i mindre grad de tre bildene som en helhet og inkluderer ikke i like stor grad lytterens perspektiv når de forteller. Dette kan tolkes som at de adopterte barna befinner seg i språklig utvikling og dermed ikke har det desentrerte språket som kreves i mestring av en liknende oppgave. Man kan videre diskutere hvorvidt resultatene er et uttrykk for narrative eller lingvistiske ferdigheter. Konklusjonen blir dermed at en narrativ analyse av adopterte barns språk kan utgjøre et godt supplement til annet språklig utredningsmateriale da narrativer kan sies å være nærmere barnas dagligspråk enn de abstrakte lingvistiske systemene som undersøkes i såkalte objektive språkutredningsmateriell. Hvorvidt mine resultater kan generaliseres avhenger av om mine funn stemmer overens med andre undersøkelsers funn på samme forskningsområde.