Utestengning som mobbing i barnehagen : hvem er det som stenges ute? : en oppgave om mobbing i barnehagen

Abstract

Bakgrunn og formål: Når barn gjentatte ganger, over tid, blir stengt ute fra lek og samspill mister de mulighet for glede og utvikling. Formålet med vår oppgave er å studere personlige egenskaper ved barn som utestenges fra lek i barnehagen. Vi har valgt å se på utestengning slik det er definert under mobbing, og ikke den naturlige utestengningen som skjer daglig i alle barnehager. Offentlige rapporter slår fast at det eksisterer mobbing i barnehager (Barne- og familiedepartementet 2004 og 2006). Likevel synes forskning gjort i barnehagen å ha et noe begrenset omfang. Vi ønsker med vår oppgave å bidra til økt oppmerksomhet og styrket kompetanse omkring mobbing i barnehagen. Barnet går glipp av sentral og viktig læring når det ikke får være med i samspill med andre barn. Hvordan skal et barn som har havnet utenfor i leken i barnehagen forventes å fungere sammen med jevnaldrende når det begynner på skolen? Økt fokus på utestengning og mobbing i barnehagen vil kunne føre til tidlig intervensjon som igjen vil kunne føre til at færre mobber eller blir mobbet. Problemstiling: Utestengning som mobbing i barnehagen. Hvem er det som stenges ute? Vi ønsker å rette søkelys på mobbing i barnehagen fordi det er en arena som, etter vår mening, har fått for lite oppmerksomhet. ”Vi vet at mobbing finnes blant mennesker i alle aldersgrupper. Det ville vært underlig om mobbing var noe som plutselig oppstod når barn begynte på skolen” (BFD Q - 1067B:5). Metode og bearbeidning av data: I denne undersøkelsen belyser vi problemstillingen gjennom en kvalitativ tilnærming; observajsonsforskning. Formålet er å få dypere innsikt i utestengning fra lek ved beskrivelser av episoder hvor dette skjer. Som tilleggsmetode benyttet vi oss av semistrukturert intervju. Utvalget vårt består av barn på tre avdelinger i to barnehager i Oslo som vi observerte over en fem-ukersperiode. Vi intervjuet førskolelærerne på disse avdelingene. Hensikten var å støtte resultatene fra intervjuene opp mot våre observasjoner. I analysen av materialet benytter vi en hermeneutisk tilnærming. Resultater og avsluttende betraktninger: Våre funn gir relativt klare indikasjoner på at mobbing som utestengning skjer, og videre hvilke barna som stenges ute. Barna som gjentatte ganger over tid blir stengt ute, ser ut til å ha nedsatt evne til å mestre sosiale ferdigheter. De velger lite fruktbare strategier for å få innpass i lek og viser liten grad av tilpasningsdyktighet. Vi ser også at barna har lav status i barnegruppa og at denne statusen sammen med manglende sosial kompetanse opprettholdes av gjentatt utestengning. Fenomenet later til å være sirkulært. Observasjonene våre viser at barna som ble utestengt led av manglende justeringsdyktighet. Førskolelærerne støtter opp om våre funn og uttrykker også at disse barna ikke er attraktive lekekamerater fordi de tar lite initiativ og er lite kreative i leken.