| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Flere adopterte har gjennom de siste årene markert seg på ulike arenaer og fortalt om områder som oppvekst, identitet og tilhørighet. Bortsett fra noen meget få artikler, har de biologiske barna i familier med utenlandsadopterte søsken på sin side forholdt seg tause om sine opplevelser og erfaringer. Formålet med oppgaven ble derfor å rette fokuset mot de biologiske barna og deres egne opplevelser av hvordan det er å vokse opp med utenlandsadopterte søsken i en blandingsfamilie.
Undersøkelsens problemstilling
Hvordan opplever biologiske barn å vokse opp med utenlandsadopterte søsken i en blandingsfamilie?
I intervjuguiden ble det fokusert på følgende områder:
om seg selv og sin oppvekst
om å få søsken
forhold til familie og slekt
forhold til samfunnet forøvrig
Metode
Intensjonen var å få en dypere innsikt i hvordan en gruppe mennesker forholder seg til sin livssituasjon, og forsøke å forstå fenomener knyttet til personene og situasjoner i deres sosiale virkelighet. Det var naturlig å velge metode innenfor kvalitativ forskertradisjon, da kvalitativ tilnærming nettopp fokuserer på egen opplevelse. Det ble brukt kvalitativ forskningsintervju som metode. Det var relevant å ta utgangspunkt i en empirisk tilnærming til datamaterialet basert på Grounded Theory. Slik at det er informantenes egne oppfatninger og perspektiver slik de kommer frem i intervjuet som danner grunnlaget for analysene. På bakgrunn av det empiriske datagrunnlaget fra intervjuene ble det forsøkt å finne relevant teori til teorikapitlet.
For å gi en viss trygghet og ramme for sentrale temaer og spørsmål, men med mulighet for utfyllende kommentarer og egne innspill ble det utarbeidet e semistrukturert intervjuguide.
Utvalget bestod av 8 informanter, representert av begge kjønn, men med en overrepresentasjon av jenter. Ungdommene i utvalget var på intervjutidspunktet mellom 18 og 35 år. De var både eldst og yngst i søskenflokken. Halvparten av informantene hadde ett utenlandsadoptert søsken, mens den andre halvparten hadde to eller flere utenlandsadopterte søsken. Et biologisk barn hadde både biologiske og adopterte søsken.
Resultater
Informantene snakker om gleder og utfordringer, men legger ikke skjul på at dette med adopsjon er spesielt. I oppgaven blir de sammenliknet med søsken til funksjonshemmede barn, og på flere områder synes det å være likhetstrekk. De gir uttrykk for minner om stor skuffelse over å ha blitt avvist og skjøvet unna den første tiden, og etterlyser støtte fra foreldrene. Grunnlaget for søskenforberedende kurs på lik linje som foreldreforberedende kurs blir drøftet. Det er stor aldersforskjell mellom de fleste av informantene og søsknene deres og flere husker ikke at de har lekt særlig mye sammen i barndommen. Det er naturlig for barn å lære hverandre å kjenne gjennom lek, og tanker om at det med stor aldersforskjell kan bli for kort periode i barndommen til lek blir også omtalt.
Flere opplever at foreldre har hatt ulike forventninger til seg og søsknene. I forhold til utdanning så har de fleste informantene høyere utdanning enn sine adopterte søsken. Det er stor spredning i materialet i forhold til om informantene føler at de har lite eller mye til felles med søsknene sine. Likheter kan gi følelse av samhørighet, og det var en klar tendens i materialet at de som ramset opp likheter også ga uttrykk for at de hadde et godt forhold. Verdien av å finne ikke bare likhet mellom barn og foreldre, men også likhet mellom søsken i forhold til tilknytning blir belyst.
De kommenterte alle sammen at biologisk likhet var et vanskelig tema i blandingsfamilien, og hos flere var det et ikke-tema . Utseendemessige likhetstrekk blir hysjet ned. Det føles som et savn hos de biologiske barna og ikke få ligne på foreldrene. Noen av informantene har opplevd forfordeling og forskjellsbehandling i forhold til sine utenlandsadopterte søsken. Dette er et hemmelighetskremeri de opplever som vanskelig å takle og som de opprettholder for ikke å såre foreldre og søsken.
Alle informantene hadde opplevd at de ble lagt merke til som blandingsfamilie, og måtte svare på nysgjerrige spørsmål. Få likte denne oppmerksomheten, og husker at de syntes det var sårende da de, spesielt når de var barn, ble konfrontert med spørsmålet om de utenlandsadopterte søsknene var ordenlige søsken. Fordi det ofte blir et tema når de nevner at de har adopterte søsken, så unngår de gjerne problemet ved ikke å fortelle noe. De føler at de må fortelle det hvis de skal møtes for å forhindre at de ikke skal få sjokk, som de selv uttaler det.
Informantene synes dette med å ha utenlandsadopterte søsken har gjort de engasjerte. Flere av informantene har vært aktivt med i arbeid mot rasisme. Noen har vært med og hentet søsknene sine, og flere har vært med på tilbakereise. De føler noe spesielt for landet søsknene kommer fra. Med tanke på at søsknene skal komme til å reise tilbake for å oppsøke biologisk familie, er meningene delte. De gir inntrykk av å vite mye om vansker utenlandsadopterte barn kan ha relatert til tiden før de ble adoptert. De ønsker å bli involvert i vanskene og ikke bli skjermet som de hevder foreldrene ofte gjør.
Alle gir uttrykk for at de bekymrer seg for søsknene sine i forhold til rasisme, men de fleste er optimistiske. De er positive til selv å adoptere, men ønsker også å få barn selv. | nor |