"LP-modellen - systemrettet arbeid med læringsmiljø og problematferd i skolen " : En studie av lærergrupper

Abstract

Denne studien har fått tittelen “LP-modellen – systemrettet arbeid med læringsmiljø og problematferd i skolen. En studie av lærergrupper”. Studien ønsker å besvare fire forskningsspørsmål. Det overordnede spørsmålet er: Opplever lærergruppene LP-modellen som et godt arbeidsverktøy? Under dette kommer tre spørsmål. Hvilke problemer (utfordringer) blir tatt opp i lærergruppene? Hvilke tiltak bruker lærerne i forhold til disse problemene? Hvordan fungerer lærergruppene prosessuelt? LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) er en strategi lærerne bruker for å møte ulike utfordringer i klassen eller i skolemiljøet. I arbeidet med modellen samarbeider lærerne i lærergrupper etter spesielle prinsipp. Modellen omfatter analyse og refleksjon i et systemperspektiv, samt tiltaksutvikling og evaluering. Hensikten med modellen er å skape et læringsmiljø som gir gode betingelser for både sosial og skolefaglig læring hos alle elever. Modellen ønsker også å arbeide med å forebygge forekomsten av atferdsvansker i skolen (Eldhusetfagforum, 2007). Modellen har vært utprøvd av Thomas Nordahl gjennom et forskningsbasert utviklingsprosjekt på 14 skoler, med gode resultater. Elevene på skoler som arbeider med LP-modellen opplever blant annet: økt sosial kompetanse, bedre relasjoner til medelever og lærere, og mindre mobbing. Miljøet og kulturen på disse skolene har utviklet seg positivt og elevene har bedret sine faglige prestasjoner (Eldhusetfagforum, 2007). Min tudie er en casestudie og undersøkelsen finner sted på en skole. Studien er kvalitativ og er basert på tre ulike metoder for å samle inn data: tekstanalyse, intervjuer og observasjon. Tekstanalysen er basert på til sammen 36 referater fra alle lærergruppene på skolen. Intervjuene er semistrukturerte intervjuer med en lærer fra hver lærergruppe. Observasjonen er deltakende observasjon av to fagdager for alle lærerne om LP-modellen. Ved tekstanalysen og observasjonen er alle lærerne informanter, ved intervjuene er fem lærere informanter. Det viste seg at det kom frem mye lik informasjon gjennom analysen av de tre forskningsmetodene. Dette er de mest sentrale funnene i undersøkelsen: Det første sentrale funnet viser at det er tre typer problemer som går igjen i både lærergruppenes referater og i intervjuene. Disse tre problemene er hærverk, uro/ motivasjonsproblemer og konsentrasjonsvansker. Det andre sentrale funnet viser at de tiltakene lærerne bruker eller foreslår både i referatene og i intervjuene er stort sett praktiske tiltak. Det nevnes også pedagogiske tiltak, men disse er i mindretall. Det tredje sentrale funnet viser at flertallet av lærerne i intervjuene synes analysedelen i modellen hjelper dem til å analysere problemer på en bedre måte enn før. Det fjerde sentrale funnet viser at samtlige lærere i intervjuene synes strategi- og tiltaksdelen i modellen hjelper dem til å til å finne gode tiltak i forhold til de problemene de ønsker å løse. Det femte sentrale funnet viser at det er forskjell i lærernes oppfatning og mening omkring arbeidet med LP-modellen. De fleste er positive, mens enkelte er litt skeptiske og noen få er negative til modellen. Det sjette sentrale funnet viser det kan være vanskelig å endre på fastlåste mønstre som har eksistert i en skole i mange år. Det syvende sentrale funnet viser at tre av de totalt fem lærergruppene fungerer bra. Det åttende sentrale funnet viser at samtlige av informantene i intervjuene sier at de har tro på LP-modellen som et verktøy for å skape en bedre skole.