Barn med spesifikke språkvansker og deres læring i overgangen fra barnehage til skole : en teoribasert analyse av rammeplan for barnehagen og læreplan for skolen

Abstract

1 Problemstilling

Fra høsten 2006 er det innført ny læreplan for skolen og ny rammeplan for barnehagen. Dette fører til nye rammebetingelser for barnehage og skole. Dette vil kunne påvirke barns læring. I tillegg vil det kunne forandre hvordan overgangen fra barnehage til skole blir for barn generelt. Men kanskje spesielt vil innføringen av ny rammeplan og læreplan påvirke de mer sårbare grupper av barn som har andre forutsetninger i forhold til læring enn barn flest. En av disse gruppene er barn med spesifikke språkvansker. Dette er en relativt stor gruppe, der flere av barna har behov for spesiell oppfølging i barnehage og skole, dersom de skal kunne få et forsvarlig læringstilbud på skolen. Denne problematikken har vi ønsket å se nærmere på gjennom en teoribasert analyse av rammeplanen for barnehagen og læreplanen for skolen. Problemstillingen er derfor som følger: Hvilke utfordringer kan barn med spesifikke språkvansker møte i forhold til læring i overgangen fra barnehage til skole?

2 Metode

Problemstillingen vil være avgjøre hva slags metode man bør velge. Vi har valgt kildestudie, der vi vil ha en hermeneutisk tilnærming for å belyse vår problemstilling. Ved å reflektere over de utfordringene barn med spesifikke språkvansker kan ha i forhold til læring og se dem i lys av de intensjoner, krav og forventninger som ligger i rammeplan for barnehagen og læreplan for skolen, håper vi å utvikle ny kunnskap som kan komme disse barna til gode i overgangen fra barnehage til skole.

3 Kilder

Vi har benyttet både primærkilder og sekundærkilder. I kildene inngår utdanningspolitiske dokumenter, læreplaner og rammeplaner. I tillegg har vi benyttet oss av fagpedagogisk litteratur om spesifikke språkvansker. Hensyn i forhold til valg og tolkning av kilder har vært viktig gjennom hele oppgaven. En av utfordringene ved en teoretisk oppgave er, i følge Tveit (2002), å finne kilder som egner seg for problemstillingen. I tillegg må en vurdere hvor valide kildene er. På grunn av relativt lite forskning på norske barn med spesifikke språkvansker, har vi måttet benytte oss av en god del engelsk og amerikansk forskning. Refleksjon rundt bruk av kilder, med særlig tanke på å overføre amerikanske resultater til norske forhold, har vært viktig i arbeidet med analysen.

4 Hovedkonklusjoner

Analysene våre viser at overgangen fra barnehage til skole kan være utfordrende for barn med spesifikke språkvansker. Det kommer av at metodene og synet på læring er forskjellig, selv om det også finnes en del likheter i læringssynet i rammeplan for barnehagen og læreplan for skolen. Da det finnes forskjeller, vil det man gjør i barnehagen være ekstra viktig i forhold til barn med spesifikke språkvansker når de begynner på skolen. Dette fordi at jo mer barn har med seg av forhåndskunnskaper som de kan knytte til ny kunnskap, desto lettere og mer overkommelig blir læringen (Befring 2004). Når barna starter på skolen møter de krav om en viss progresjon i forhold til læring gjennom kompetansemål i læreplanen. Dette kan være positivt i den forstand at pedagogene kan se hvilke barn som trenger hjelp ut fra deres prestasjoner. For å kunne klare dette er man avhengig av et godt samarbeid i overgangen fra barnehage til skole, noe som både rammeplan og læreplan fremhever som viktig (Rammeplan 2006; Læreplan 2006). Kompetansemålene kan bli til ulempe for barn med spesifikke språkvansker, dersom pedagoger ikke klarer å gi en tilpasset opplæring. Enkelte av barna med slike vansker vil likevel ha så store vansker at de ikke vil få et forsvarlig utbytte av den ordinære undervisningen, til tross for intensjonene om et tilpasset tilbud. Disse vil da ha krav på spesialundervisning, noe som skal sikre dem et forsvarlig læringstilbud.