Resiliensens vilkår : Hvilke resiliensfaktorer mener personer som har hatt en risikofylt oppvekst har vært av betydning for deres positive fungering?

Abstract

1 Sammendrag 1.1 Tittel Resiliensens vilkår. 1.2 .Bakgrunn og formål Psykiske helseproblemer blant barn og unge er i dag en stor helsemessig utfordring. Et av grunnprinsippene i arbeidet med å bedre det psykiske helsetilbudet for barn og unge er forebygging og tidlig hjelp. Paradigmeskiftet fra patogenese til salutogenese (Antonovsky, 1987) medførte et skifte av fokus fra problemfokusering og elendighetsbeskrivelser til ressurser og muligheter. Formålet med denne undersøkelsen var å kunne bidra til mer kunnskap om hva som kan gi en positiv utvikling for barn og unge, samt komme med forslag til konkrete, forebyggende tiltak for å unngå negativ utvikling og fremme resilient tilpasning. 1.3 Problemstilling Hvilke resiliensfaktorer mener personer som har hatt en risikofylt oppvekst har vært av betydning for deres nåværende fungering?

For å presisere hovedproblemstillingen har vi valgt følgende forskningsspørsmål: • Hvilken betydning mener informantene at gode relasjoner hjemme, på skolen og i fritiden har hatt for deres resiliens? • Hvilken betydning mener informantene at individuelle egenskaper som personlighet, self-efficacy, affiliation, mestring og attribusjon har hatt for deres resiliens? Undersøkelsens hovedproblemstilling og forskningsspørsmål tar utgangspunkt i den nåværende, positive livssituasjonen til våre informanter. Hovedfokus er på deres egen opplevelse av hvilke faktorer som har bidratt til resiliens. 1.4 Metode Vi har valgt semistrukturert intervju som metode i undersøkelsen. Vårt utvalg besto av 5 informanter: To kvinner på henholdsvis 26 og 32 år og tre menn på henholdsvis 25, 25 og 36 år. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en intervjuguide med spørsmål som omhandler våre informanters nåværende livssituasjon, oppvekst og skolegang, individuelle - og familiemessige resiliensfaktorer og resiliensfaktorer i nettverket. 1.5 Analyse For å analysere intervjudata tok vi utgangspunkt i modellen til Gabriele Rosenthal (Johansson, 2003), som er inspirert av hermeneutisk analyse og den hermeneutiske sirkel. Vi har brukt ad-hoc meningsgenerering som analysemetode (Kvale, 1997). Tolkningen av resultatene tok utgangspunkt i Kvales (1997) tre kontekster for tolkning; selvforståelse, kritisk forståelse og teoretisk forståelse.

1.6 Resultater Informantene opplever at individuelle egenskaper er den resiliensfaktoren som har hatt størst betydning for deres resiliente utvikling. De fremhever særlig følgende faktorer: Lett temperament, tro på egne krefter(self-efficacy), hjelpesøkende atferd (affiliation), mestringserfaringer og attribusjon (tillegging av skyld). Informantene trekker også fram gode relasjoner som en sentral resilient faktor for dem. Mor har vært fraværende (fysisk eller psykisk) i flere av informantenes oppvekst, uten at det trekkes fram som en betydningsfull risikofaktor av informantene. Dette sannsynligvis på grunn av at andre signifikante voksne har kommet i mors sted og slik fungert som en kompensatorisk faktor. Det mest overraskende funnet var at ingen av informantene har opplevd at de ble ”sett” og anerkjent på skolen. Dermed er heller ikke gode relasjoner til lærere regnet med som en resilient faktor i vårt datamateriale.