"Språkutviklingen kan man aldri få for mye kunnskap om" : en studie av førskolelæreres og barnehageassistenters kunnskap om barns språkutvikling

Abstract

Bakgrunn og formål: Vår hensikt med denne undersøkelsen var å finne ut hvilke kunnskaper førskolelærer og assistenter i barnehagen har om barns språkutvikling og hva de anser som logopedens rolle. Forskning viser at det er av stor betydning å oppdage de barna som ikke følger den normale språkutviklingen så tidlig som mulig. Det er derfor viktig at personalet i barnehagen har kunnskap om den normale språkutviklingen, da dette er en forutsetning for å oppdage en avvikende språkutvikling.

Problemstilling: ”Hvilke kunnskaper har førskolelærere og assistenter i barnehagen om barns språkutvikling og hva anser de som logopedens ansvar i arbeidet med barn som har behov for logopedisk hjelp?”

Metode: Vi valgte en deskriptiv kvantitativ metode med elementer fra kausal komparativ metode for å belyse problemstillingen. Undersøkelsen har et selvadministrerende survey som instrument og datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med faste svaralternativer og enkelte åpne spørsmål. Undersøkelsen er gjennomført blant førskolelærere og assistenter i barnehager på Østlandet. Utvalget består av 122 informanter hvorav 66 er førskolelærere og 56 er assistenter. Svarprosenten er på 59.6%.

Dataanalyse: Statistical Package for the Social Sciences (SPSS 14.0) er benyttet til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen benyttes i hovedsak frekvenstabeller, krysstabeller, korrelasjonsanalyse, t-test og Cronbach’s Alpha. Resultatene er fremstilt ved hjelp av tabeller og diagram.

Resultater og konklusjon: Våre resultater viser i stor grad at førskolelærere og assistenter har god kunnskap på generelle spørsmål om språkutvikling. De viser imidlertid mer varierende kunnskap på spørsmål hvor de selv skal aldersbestemme mestring av ulike språkferdigheter. Førskolelærere skårer litt bedre enn assistentene på de fleste spørsmålene, noe som kan forklares med utgangspunkt i utdanningen til førskolelærerne. Likevel er forskjellene på resultatene til assistentene og førskolelærerne ikke veldig store, noe som kan tyde på at erfaring i barnehagen også gir god kunnskap om nettopp barns språkutvikling. Svarene fra våre informanter om logopedens ansvar viser et ønske om samarbeid mellom barnehagepersonalet og logopeden. Det er stor grad av enighet blant informantene om at barnehagen og logopeden skal dele det faglige ansvaret for barn med språkvansker. Flere informanter understreker viktigheten av veiledning fra logoped i forhold til språkvansker. Videre er det mange som trekker frem at logopeden skal bistå barnehagen i utforming av opplegg for barn med språkvansker, men at det i hovedsak er barnehagen som skal ta seg av den daglige språkstimuleringen. Tips fra logopeden om ulike metoder for å stimulere barns språkutvikling trekkes frem som viktig. Assistentene og førskolelærerne har et noe forskjellig syn på logopedens ansvar, noe som kan tyde på at førskolelærerne er sikrere enn assistentene på selv å kunne oppdage og tilrettelegge for barn som ikke utvikler språk som forventet.