"Eleven er ikke sektorinndelt" : en intervjuundersøkelse om samarbeid og samordning omkring elever med individuell plan

Abstract

Tema, bakgrunn og formål: Temaet for denne oppgaven er samarbeid og samordning omkring elever med individuell plan. Individuell plan er en ordning som ble introdusert som et nyttig verktøy for å bedre samarbeid om og samordning av tjenester til enkeltpersoner med behov for langvarige og koordinerte tjenester i 2001. En av grunnene til dette var at tilbudet til de med behov for habilitering og rehabilitering i for stor grad var preget av manglende planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medvirkning fra tjenestemottakerne selv (Sosial- og helsedirektoratet 2005, St.meld. nr. 21 (1998-99)). Ordningen individuell plan skal bidra til at tjenestemottakerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og en planprosess som skal ta utgangspunkt i den enkelte personens ressurser, muligheter, behov og situasjon (Forskrift om individuell plan 2004, Sosial- og helsedirektoratet 2005). Formålet med denne oppgaven er å vinne økt kunnskap om ordningen individuell plan og hvilken betydning denne ordningen kan ha for elever med behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegg ønsker jeg å vinne økt kunnskap om i hvilken grad det er sammenheng mellom de tiltak og tjenester som eleven mottar i sine ulike livsarenaer.

Problemstilling: Mine hovedproblemstillinger i dette masteroppgaveprosjektet er: • Hvordan opplever den personlige koordinatoren og foreldrene samarbeidet rundt elevens individuelle plan? • I hvilken grad opplever de at tjenestetilbudet er helhetlig og individuelt tilpasset? Videre har jeg også fire delproblemstillinger der disse hovedproblemstillingene konkretiseres ytterligere ved at det gjøres et skille mellom to informantgrupper, og ved at det settes et fokus på informantenes opplevelse av det tjenestetilbudet eleven har i dag.

Metode: Dette er en intervjuundersøkelse der metoden for undersøkelsen er basert på kvalitativt forskningsintervju. I analysen er det foretatt en kategorisering av informantenes uttalelser i hovedkategorier og underkategorier. Informantene er i denne undersøkelsen tre foreldre til barn med individuell plan og fire personlige koordinatorer. Alle informantene er hentet fra samme kommune.

Resultater: Denne intervjuundersøkelsen viser at det fortsatt er knyttet store utfordringer til samarbeid og samordning omkring elever med individuell plan i den kommunen som informantene her er hentet fra. Utfordringene knytter seg spesielt til koordinering og samordning av tjenester, og at en sektor kan sies å være dominerende i arbeidet med elevenes individuelle plan. De personlige koordinatorene har i liten grad en koordinerings- og samordningsfunksjon, og deres rolle dreier seg i stor grad om å innkalle til og lede ansvarsgruppemøtet, for så å skrive den individuelle planen i etterkant av møtet. Foreldrene må i stor grad selv koordinere eget tjenestetilbud, og spesielt to av mødrene uttrykker at de opplever koordineringsarbeidet som en belastning de gjerne skulle vært foruten. Det er også i disse tre individuelle planprosessene et større fokus på noen deler av helheten enn andre. Arenaer som hjem og fritid er det i svært liten grad fokus på, mens skole er en dominerende arena. Det er også store utfordringer knyttet til at fagfolk og instanser ikke prioriterer å komme på ansvarsgruppemøter, som er de møtene der det arbeides med den individuelle planen. Koordinatorene uttrykker at et manglende oppmøte på disse møtene setter en stopper for tverrfaglig samarbeid, og foreldrene opplever at de mister en mulighet til å få snakket med ulike fagfolk og instanser som er involvert i arbeidet omkring deres barn. I tillegg fører et manglende oppmøte på ansvarsgruppemøtene også til at foreldrene i etterkant av møtet opplever et behov for å ringe til de fagfolkene og instansene som skulle vært på møtet for å få snakket med dem.