| dc.description.abstract | I dette prosjektet handler det om opplæringen til elever med de største og mest sammensatte funksjonshemningene; elever med multifunksjonshemning. Jeg har satt fokus på hva som vektlegges i opplæringen til denne elevgruppen. Et ønske med denne masteroppgaven er å bidra til noen holdepunkter for det som tenkes om opplæringen til elever med multifunksjonshemning. Dette er en elevgruppe som har en relativt kort fartstid i skoleverket, og tidligere ble disse elevene oppfattet som kontaktløse. I løpet av årene har vi fått mer kunnskap om opplæringen til elever med multifunksjonshemning, og fått fokus på elevenes lærings- og utviklingsmuligheter. Men for en videre utvikling av dette fagområdet trengs det mer fokus og forskning (Horgen, 2006).
Jeg har på bakgrunn av dette utarbeidet følgende problemstilling for prosjektet: ”Hva vektlegger spesialpedagoger i opplæringen til elever med multifunksjonshemning?” Det har i denne undersøkelsen blitt belyst forhold som omhandler Kunnskapsløftet, progresjon, livsløpsperspektiv, livskvalitet, og organisering av opplæringen. Videre har bakgrunn for valg av opplæringsområder og spesialpedagogiske tilnærmingsmåter blitt et interessant aspekt i en helhetlig forståelse av opplæringen, og til sist hvilke opplæringsområder som vektlegges og hvilke spesialpedagogiske tilnærmingsmåter som tas i bruk. Det dreier seg om et utvidet opplæringsbegrep som omfatter læringsoppgaver utover de rent skolefaglige (Opdal & Rognhaug, 2004; Horgen, 2006). Med støtte i teoretiske bidrag og forskning på feltet er elevenes læringsoppgaver sammenfattet i opplæringsområdene samspill og kommunikasjon, sansing og motorikk, og hverdagslige aktiviteter (ADL). Spesialpedagogiske tilnærmingsmåter/hjelpemidler som blir brukt tar sikte på å utvikle elevenes kommunikative muligheter, og bidra til en bedre forståelse av omverdenen gjennom stimulering av sanser og motorikk. Hverdagslige aktiviteter som spising og stell sees på som en del av opplæringen.
I dette prosjektet er det brukt et kvalitativt design med
semistrukturert intervju som metode. Utvalget har bestått av 4 spesialpedagoger som arbeider i m-grupper. I analysen av datamaterialet valgte jeg en abduktiv analysetilnærming, samt meningsfortetting og meningskategorisering.
Resultatene viste at relasjonene, samspillet med eleven, er grunnleggende uansett hva man vektlegger i opplæringen. Relasjoner ble derfor et gjennomgangstema i drøftingen av resultatene. Kunnskapsløftet har ikke hatt noen videre betydning for spesialpedagogene. Men deres uttalelser kan være viktige innspill til evalueringen av denne nye læreplanen. Spesialpedagogene fokuserer på progresjon slik at læringspotensialet brukes, vernes, stimuleres og videreutvikles. Når det gjelder et livsløpsperspektiv fremheves det at de vurderer hva det er viktig for elevene å lære. Spesialpedagogene er bevisst på at valgene de tar i forhold til opplæringen kan og bør være med på å forhøye elevenes livskvalitet. Enetimer vektlegges en god del i opplæringen for å kunne følge elevenes utvikling tettere, og som en skjerming for elever som har lett for å falle ut i gruppetimer. Gruppetimer fremheves som positive for sosiale ferdigheter og opplevelser i fellesskap. Integrering foregår mest i form av omvendt integrering, men noen av de bedre fungerende elevene er noe inne i andre klasser. Bakgrunnen for valg av opplæringsområder og tilnærmingsmåter er observasjon, erfaring, videreføring av barnehagens tiltak, tradisjon i m-gruppen, og innflytelse fra foreldrene. Forutsigbarhet og trygghet ser ut til å handle mest om forberedelse og tilrettelegging. Det virker som samspill og kommunikasjon er det opplæringsområdet som vektlegges høyest. Spesialpedagogiske tilnærmingsmåter/hjelpemidler som brukes her er totalkommunikasjon, lek, sang og musikk, bilder, tegn-til-tale, Karlstadmodellen, datamaskin og brytere. Det foregår stimulering av sanser og motorikk gjennom massasje, sansemotorisk stimulering, stimulering av kroppsbevissthet, og fysisk aktivitet gjennom ulike hjelpemidler og svømming. I ADL ser det ut til at daglig deltakelse i stell, spising, og av- og påkledning er det viktigste, uansett elevenes funksjonsnivå. På bakgrunn av dette mener jeg å ha beskrevet noen holdepunkter for tenkningen omkring opplæringen av elevgruppen. | nor |