Samarbeid mellom hjem og skole - mangfold og muligheter : samarbeid hjem - skole omkring elever med minoritetsbakgrunn

Abstract

Formålet med undersøkelsen har vært å belyse samarbeid mellom hjem og skole på tvers av ulike kulturer. For å belyse dette samarbeidet valgte jeg å foreta undersøkelsen ved en bestemt grunnskole i Oslo. Problemstillingen var: ”Hvordan fungerer hjem-skole samarbeidet omkring elever med foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn ved en skole som har omfattende erfaring med slikt samarbeid?”

Jeg ønsket å sette fokus på minoritetsforeldres og læreres egne opplevelser av samarbeidet omkring minoritetselever og valgte ut noen temaer under fenomenet samarbeid. Disse temaene var informasjon, oppdragelse, lekser og leksehjelp, kultur, forventninger til samarbeidet og MiR-prosjekt.

Jeg har en caselignende tilnærming til oppgaven. For å samle inn informasjon benyttet jeg kvalitativt intervju som metode. Jeg intervjuet tre lærere, to mødre og et foreldrepar. På denne måten fikk jeg fram lærernes og minoritetsforeldrenes ulike oppfatninger og erfaringer og forskjellige innfallsvinkler til samarbeidet. Minoritetsforeldrene uttalte seg om samarbeid omkring egne barn, mens lærerne derimot uttalte seg om samarbeid med minoritetsforeldre generelt, altså ikke bare om samarbeidet med ”mine” minoritetsforeldre. Det ble ikke benyttet tolk under intervjuene. Minoritetsforeldrene som jeg intervjuet var fra ikkevestlige land.

Jeg har tatt for meg teori om samarbeid mellom skole og hjem og om samarbeid mellom skole og minoritetsforeldre spesielt. Jeg har også presentert aktuell teori om kultur, tverrkulturell kommunikasjon og oppdragelse.

I analysen og presentasjonen av mitt datamateriale tok jeg i bruk tematisering og kontrastering som fremstillingsmåter. Jeg har drøftet funnene fra intervjuene under hvert av temaene. I dette arbeidet hadde jeg en fenomenologisk tilnærming.

Når det gjaldt informasjon fra skolen var minoritetsforeldrene mest opptatt av å få tilbakemelding om barnas faglige ståsted og utvikling. Lærerne var på generelt grunnlag opptatt av å formidle informasjon på en slik måte at alle minoritetsforeldre skulle forstå innholdet i informasjonen. Det ser ut til at samme type informasjon blir ulikt vektlagt av lærere og minoritetsforeldre.

Det kan virke som om lærere vet lite om minoritetsforeldrenes syn på oppdragelse. Likevel nevner de eksempler på forskjeller som kan by på utfordringer for samarbeidet. Det ser også ut til at lærerne opplever større behov for å diskutere oppdragelse enn det minoritetsforeldrene gjør.

Når det gjaldt lekser og leksehjelp viste det seg at minoritetsforeldrene ikke hadde like lett for å hjelpe til med alt. Det vanskeligste for foreldrene var å hjelpe barna med de fagene som krevde norsk språkkunnskap og kunnskap om norsk samfunnsliv.

Det viser seg at lærerne ser på det å ha kunnskap om minoritetsforeldrenes kultur som helt nødvendig for samarbeidet. Minoritetsforeldrene så ikke ut til å legge like stor vekt på kulturkunnskap.

Forventninger til samarbeidet synes ikke å være noe stort diskusjonstema blant lærere og minoritetsforeldre. Verken lærere eller minoritetsforeldre opplever uenighet når det gjelder innholdet i samarbeidet. Likevel viser resultatene at det i enkelte tilfeller kan være behov for å klargjøre forventninger til samarbeid.

MiR-prosjektet blir omtalt som positivt av informantene i min undersøkelse. Det ses på som et verdifullt bidrag til et godt samarbeid mellom skole og minoritetsforeldre.

I min undersøkelse fant jeg at minoritetsforeldrene stort sett opplevde samarbeidet som positivt, mens lærerne som uttalte seg på generelt grunnlag hadde et mer nyansert bilde av samarbeidet med minoritetsforeldre. Det så ut til at skolen jeg gjorde undersøkelsen ved arbeidet målrettet for å få til et vellykket samarbeid med alle minoritetsforeldrene. Samtidig er hjem-skole samarbeid fortsatt et område med mange gjenstående utfordringer.