Relasjoner og klasseledelse : en studie av sammenhengen mellom lærings- og undervisningshemmende atferd og elevers opplevelse av sentrale faktorer i læringsmiljøet

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og formål med oppgaven Hensikten med denne oppgaven er å undersøke sammenhengen mellom lærings- og undervisningshemmende atferd, og elevenes opplevelse av sentrale faktorer i læringsmiljøet, da spesielt faktorene klasseledelse og relasjoner i klassen. Undersøkelsen bygger på en systemisk forståelse av problematferd, der interaksjonen mellom elev og omgivelser er sentral. Lærings- og undervisningshemmende atferd er en skolekontekstuell problematferd. Det betyr at dette er en atferd som er spesiell for skolen, der faktorer i læringsmiljøet kan virke både opprettholdende, forsterkende eller reduserende for atferden. I denne undersøkelsen rettes fokus mot to sentrale faktorer i læringsmiljøet, ”relasjoner i klassen” og ”klasseledelse”. Kvaliteten av disse faktorene vil i stor grad avgjøre om atferden forsterkes eller reduseres. Problemstilling og forskningsspørsmål Undersøkelsens problemstilling er som følger; ”Hvordan er sammenhengen mellom elevers opplevelse av læringsmiljøet og omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd i klassen?” For å besvare denne problemstillingen ble det utformet fire forskningsspørsmål. Disse var styrende i utformingen av spørreskjemaet som ble benyttet ved datainnsamlingen. Forskningsspørsmålene er som følger; 1. Hvilket omfang rapporterer elevene av egen og klassens problematferd? 2. Hvordan opplever elevene relasjonene i klassen? 3. Hvordan opplever elevene lærers utøvelse av klasseledelse i klassen? 4. Hvordan er sammenhengen mellom elevers opplevelse av læringsmiljøet og omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd? Lærings- og undervisningshemmende atferd forstås ofte som disiplinproblemer og innebærer blant annet å drømme seg bort, bli lett distrahert, være urolig og forstyrre andre elever. I seg selv er ikke alvorlighetsgraden med denne typen atferd så stor, men vil likevel gi store konsekvenser for læringsmiljøet i en klasse der omfanget av denne problematferden er omfattende (Nordahl m.fl., 2005). Undersøkelser viser at denne type problematferd er den mest høyfrekvente problematferden (Sørlie og Nordahl, 1998). Metode og analyse Det er benyttet survey med spørreskjema og faste svaralternativer som metode for datainnsamling. Undersøkelsens utvalg bestod av 8 trinn på tre ungdomsskoler i samme kommune. Svarprosenten er på 87 %. Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 14.0) er benyttet ved behandling og analyse av datamaterialet. Videre er hovedsakelig frekvenstabeller, bivariate korrelasjonsanalyse og Cronbach`s Alpha benyttet i analysen. Resultater Undersøkelsen viser at 10 % av elevene oppgir at de viser lærings- og undervisningshemmende atferd ofte eller svært ofte, 18 % oppgir at de gjør det av og til. Denne atferden viser sterk sammenheng med relasjonen elevene har til de voksne på skolen og kontaktlærer. Dette indikerer at de elevene som viser mye problematferd i større grad opplever en dårlig relasjon til lærerne, enn de som viser lite problematferd. Å utvikle gode lærer- elevrelasjoner er dermed av svært stor betydning for å kunne forebygge og redusere problematferd. Samtidig viser de sentrale faktorene i klasseledelse; didaktisk klasseledelse, regler og positiv støtte, sterke sammenhenger med relasjonen til lærerne. Dette kan tyde på at god klasseledelse er viktig for utviklingen av en god relasjon til elevene, som igjen vil kunne virke positivt inn på problematferden. Det kan tyde på at spesielt reglene og den positive støtten har mer effekt i lærer- elevrelasjoner som i utgangspunktet er gode, fremfor i svakere relasjoner. God og effektiv klasseledelse er dermed et sentralt og konkret satsningsområde for utvikling av gode lærer- elevrelasjoner. Klasseledelse og lærer- elevrelasjonen utgjør på den måten et stort potensial for forebygging og redusering av problematferd.