Barn som har psykisk syke foreldre : nære voksnes beskrivelser av hverdagen til barn som har psykisk syke foreldre og deres vurdering av et kursopplegg for disse barna

Abstract

Tittelen for dette prosjektet er Barn som har psykisk syke foreldre . Psykisk helse er fortsatt et tabubelagt tema i vårt samfunn, selv om holdninger og behandlingstilbud til foreldre med psykiske problemer er i ferd med å endre seg. Barn i familier hvor mamma eller pappa er psykisk syk kan bli lett oversett. Formålet med denne masteroppgaven var derfor å undersøke hvordan barn som har psykisk syke foreldre fungerer i hverdagen. Jeg tok derfor kontakt med en kommune på Østlandet for å se hvilke tiltak de hadde for disse barna. Denne kommunen hadde iverksatt et kursopplegg for disse barna. Jeg ble derfor svært interessert i å finne ut mer om dette kurset og om barnas livssituasjon. Prosjektets problemstilling: Nære voksnes beskrivelser av hverdagen til barn som har psykisk syke foreldre og deres vurdering av et kursopplegg for disse barna . Problemstillingen er spesifisert gjennom følgende forskningsspørsmål; - Hvilke rollemønster/overlevelsesstrategier benytter barnet i hverdagen? - Hvilken innvirkning kan kurset ha hatt for barnet? - I hvilken grad har åpenheten om foreldrenes psykiske sykdom hatt innvirkning på barnet? Dette er et kasusstudie som omhandler tre barn. For å få belyst barnas livssituasjon fra flere innfallsvinkler valgte jeg tre arenaer; skolen, hjemmet og kurset (kontaktlærer, omsorgsperson og gruppeledere). Dette kunne gi en større mulighet til å fange opp flere nyanser i barnas livsverden. På bakgrunn av prosjektets problemstilling ble det brukt kvalitativt semistrukturert intervju som metode. Ved å benytte denne metoden ble det mulig å nærme seg problemstillingen på en kasuistisk og fenomenologisk måte. På den måten kan en belyse informantenes subjektive opplevelser, refleksjoner og erfaringer knyttet til barnas livsverden. Resultater: Undersøkelsen viser at det er en stor spredning i forhold til barnas fungering i hverdagen og dette fremkommer i ulike mønstre i datamaterialet. Deres sosiale kompetanse viser ulik grad av styrke innenfor områdene; intellektuell-, emosjonell- og atferdsmessig kompetanse. Barnas grad av sårbarhet viser seg også å være varierende i lys av Torgersens (1995) sårbarhetsdimensjon, og har dermed forskjellig oppfatning av seg selv. De tre barna viser enten en eller flere kombinasjoner av rollestrategier for å fungere i sin hverdag og har også ulik grad av mestringsopplevelser og trivsel på de arenaene de ferdes på. To av barna synes å fungere og trives godt på skolearenaen. De har fritidsinteresser de mestrer og de har gode relasjoner til jevnaldrende. Det tredje barnet har lav grad av mestring og trivsel på skolen, og har ingen fritidsinteresser. Likevel har også barna noen sentrale likehetstrekk; de blir alle beskrevet som sjarmerende, greie og snille barn. Informantene har et generelt positivt bilde av alle barna. Denne undersøkelsen viser også at kurset har hatt en positiv effekt på flere områder for barna og at det har bidratt til en større åpenhet omkring barnas livssituasjon og omsorgspersonenes psykiske lidelser. Barna synes også å ha fått en større og bedre innsikt omkring psykisk sykdom og at det påvirker deres hverdag i ulik grad. Samtidig har kurset også bidratt til at barna har fått satt ord på sine følelser og tanker omkring sin livssituasjon. Likevel ser en at når kurset er avsluttet, er dessverre kontakten med barna borte. Det er kun Sindre som skal delta på kurs nummer to, det vil si to år etter første kurs. Det som også fremkommer av undersøkelsen er at det er lite samarbeid mellom skolen og kurset. Kontakten mellom gruppelederne og hjemmet synes å være tilfredsstillende. Det samme gjelder også mellom skolen og hjemmet.