| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstilling:
Stamming er et fenomen som har vært beskrevet i tusenvis av år, man kan finne eksempler på beskrivelser av stamming i Bibelen og ved å tolke gamle hieroglyfer (Fibiger- Dagnæs 1990). Det er knyttet mye mytisk og mystisk til denne talelidelsen, og dette skyldes nok først og fremst stor usikkerhet knyttet til bl.a. årsaker, behandlingsmetoder og fellestrekk hos personer som stammer. Denne usikkerheten har gitt god grobunn til myter omkring stamming, og formålet med denne oppgaven var å undersøke i hvilken grad myter eksisterer i dag. Tidligere har det blitt skrevet om myter og leppe-kjeve-ganespalte (Sæther 1996) i forhold til skjønnlitteratur, og dette vakte interesse for å undersøke hvorvidt myter omkring stamming eksisterer i nyere skjønnlitteratur. Problemstillingen ”Myter omkring stamming – lever de fortsatt? – hvordan og hvorfor?” ble utgangspunktet for å gi svar på dette.
Metode:
Ulike typer skjønnlitteratur er bærere av kultur, og tekstanalyse ble valgt som metode for å få større innsikt i hvordan personer som stammer blir fremstilt i nyere skjønnlitteratur. Utvalget er bøker skrevet etter 1970, norske eller oversatte. Både barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne er tatt med i utvalget. Bruk av skjønnlitteratur som kilde i forskning, analyse, tolkning og hermeneutikk, samt etiske betraktninger knyttet til denne type forskning blir drøftet i metodedelen.
Analyse: I denne delen av oppgaven blir bøkene presentert og innholdet i dem analysert med henblikk på problemstillingen. Funksjonshemning i skjønnlitteratur, forfatternes bakgrunn for å skrive om stamming og forventninger til funnene i forkant blir drøftet innledningsvis. Fire forskningsspørsmål er sentrale i analysen: Finnes det myter omkring stamming i nyere skjønnlitteratur? Eksisterer de eldre mytene, eller har det oppstått nye? Hva kan være årsaker til at myter finnes/ ikke finnes i nyere skjønnlitteratur? Hvilken funksjon har mytene nå? Mytebegrepet blir brukt analytisk, ved at forståelsen av begrepet blir brukt som verktøy i tolkning av tekstene. To definisjoner på begrepet myte blir brukt. På den ene side blir myte som folkelige forklaringer på det i livet vi ikke har sikker kunnskap om, men ønsker svar på (Pollan 2002) drøftet, og på den annen side myte som noe feilaktig, noe usant (Rydving 1997, Mikaelsson 1999, Segal 2004).
Konklusjoner:
Myter omkring stamming finnes i nyere skjønnlitteratur, men ikke i like stor grad som forventet. De fleste av personene som stammer i bøkene blir ikke omtalt på en mytisk eller mystisk måte, ei heller deres stammeproblem. Likevel finner man noen myter knyttet til fenomenet. Folkelige forklaringer på stammingens årsaker som foreldrenes navnevalg, barnets avanserte språk eller et bevisst valg for å skille seg ut er eksempler på nyere myter i bøkene. Myte som noe feilaktig finner man også eksempler på i tekstene. Utsagnet om at den som stammer lyver, eller at personer som stammer er mer nervøse enn andre, er eksempler på slike myter. De eldre mytene man finner i folkeminnebøker eksisterer i liten grad i dette utvalget, mens nyere myter dukker opp. Når det gjelder mulige årsaker til hvorvidt myter eksisterer eller ikke, så er mindre overtro og mer kunnskap mulige forklaringer på få myter om stamming i dag. Samtidig kan fortsatt ubesvarte spørsmål og usikkerhet blant både fagpersoner og folk flest bidra til å holde liv i noen myter. Forfatteres bruk av stamming som litterært grep kan også bidra til å opprettholde eller skape myter, f.eks. symbolsk eller metaforisk bruk av stamming. Stamming blir i bøkene bl.a. brukt for å gi personer et særtrekk eller som symbol på sosial usikkerhet. Mytene har nok blitt mindre viktige med tiden, og i oppgaven blir det stilt spørsmål ved hvorvidt noen myter også inneholder noe sannhet. Kanskje er de mindre feilaktige enn før. | nor |