| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å utforske samtaler om inkludering og synshemming i høyere utdanning ut fra følgende problemstilling: ”Hvordan forhandler internasjonale masterstudenter i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo om kunnskap og mening i gruppesamtaler når et video- og oppgavebasert læringsmateriell på cd-rom tas i bruk som læringsressurs, hva forhandles det om og hva kan forklare samhandlingsprosessen?” Læringsmateriellet er under utvikling ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. Teoretisk basis for undersøkelsen ligger innenfor et sosiokulturelt og sosialkonstruktivistisk ståsted. Utvalget informanter består av 16 studenter som samtaler i grupper. Materialet består dermed av data fra flere samtaler, der samtalene samlet ses som en helhet innenfor casen. Metodisk er den empiriske undersøkelsen dermed utformet som et sammensatt (”embedded”) singlecase. Diskursanalyse er valgt som metodisk verktøy og teoretisk referanseramme for analyse av samtalene som tekst. Med diskurser menes her ulike aspekter ved virkeligheten som blir representert og realisert i tenkesett, sosiale prosesser og talehandlinger. Den praktiske analysemetoden er spesifikt utarbeidet for undersøkelsens formål, og baserer seg på transkriberte data fra videoopptak av studentenes samtaler. Ved hjelp av diskursanalyse undersøkes det hvordan studenter forhandler fram og utvikler kunnskap i samtalene for deretter å sette dette i sammenheng med diskursive praksiser og bredere sosiale og kulturelle kontekster. Feltet spesialpedagogikk, herunder perspektiver på inkludering og synshemming, er preget av samfunnsmessige, kulturelle, globale og lokale ideologier og diskurser. Det samme gjelder også politiske føringer på læringsteoretiske tilnæringer. Undersøkelsen viser at læringsmateriellet i den settingen som ble undersøkt, ga mulighet for studentene til å etablere og forhandle fram ”common ground”; en felles kontekstuell og situasjonell forståelsesplattform. Resultatene av analysen viser at forhandlingene i samtalene angår enighet, ikke-enighet, språklig forståelse og begrepsinnhold, ideologisk forståelse og diskursivt meningsinnhold, samt kulturelle likheter og ulikheter. Høflighetsnormer virker trolig inn slik at ikke-enighet i samtalen ikke fører til konflikter i de tilfeller der det ikke kan forhandles fram enighet. Analysen viser at studentene overvant språklige, kulturelle og diskursive forskjeller gjennom forhandling og formidling av kunnskap og mening. Studentene har bakgrunn fra ulike diskurser og ulike representasjoner av virkeligheten, og å dele disse med andre var trolig med på å berike og stimulere diskursive læringsprosesser. Selv om studentene hadde ulike personlige erfaringer, ga læringsmateriellet en felles referanseramme gjennom det som studentene opplevde i fellesskap gjennom å bruke videomateriellet. De forhandlet om det ”sette” ut fra de oppgaver som var gitt og ut fra egne initiativ til tematikk. De konstruerte derfor trolig sin egen kunnskap gjennom deling av kulturelt funderte diskurser og refleksjoner fremfor å rekonstruere det som kan kalles for ”skolsk” kunnskap. Studentene var slik med på å skape sin egen læringskontekst ved hjelp av TFA-materiellet. Bruk av læringsmateriellet som samtaleressurs bidro trolig til motivasjon. Det blir derfor konkludert med at læringsmateriellet som læringsressurs sannsynligvis er godt egnet til å stimulere samarbeidende og refleksjonsbasert samtale i slike settinger som er undersøkt, ut fra de premisser som er gitt innenfor nyere sosialkonstruktivistisk læringsteori og i lys av erfaringer med bruk av IKT i utdanning. Visuell representasjon av en praksisnær virkelighet, samarbeid og refleksjon gir brukerne av læringsmateriellet mulighet for en rik presentasjon og deling av egne kunnskapsdiskurser, og dette understøtter en flerkulturell læringskontekst med rom for mange ”stemmer”. En tentativ konklusjon på basis av analytisk generalisering er derfor at det audiovisuelle video- og oppgavebaserte læringsmateriellet trolig kan bidra til å berike samtalene og læringskontekstene i lignende settinger. I utviklingen videre må trolig kravet til spesifikke, fagrelaterte kunnskaper avveies i forholdet til behovet for slike oppgaver som åpner for refleksjonsbasert og metakognitiv kompetanse. Spesifikke forskningsspørsmål kan her dreie seg om hvordan studentenes forståelse henger sammen med undervisningsmateriellets måte å stille spørsmål på, om spørsmålene og oppgavene er åpne eller lukket, eller hvilke ord, begreper og diskurser som brukes og representeres i læringsmateriellet. Sist og ikke minst kan det være aktuelt å vurdere læringsmateriellet som sammensatt (multimodal) pedagogisk tekst. | nor |