| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om de stille og lite synlige jentene i videregående skole. Jeg starter oppgaven med å drøfte hva som menes med å være stille og lite synlig, og hva kjennetegner innagerende atferd. Jeg beskriver videre noen mulige årsaker til at disse jentene er stille og lite synlige på skolen. Beskrivelsene er ment for å synliggjøre noe av mangfoldet som ligger til grunn for den innagerende atferden.
Jeg har valgt å definere de stille og lite synlige jentene som følger:
Jenter som er stille og forsiktige, ser ensomme ut, er ofte alene, virker usikre og/eller deprimerte på skolen og kan ha mye fravær.
Jeg beskriver og drøfter de sentrale begrepene tilpasset opplæring og differensiert opplæring, og begrepene inkludering og skolelivskvalitet, sett i forhold til de stille og lite synlige jentene i videregående skole.
Jeg har valgt en kvantitativ metode i prosjektet. Jeg laget en spørreundersøkelse som jeg sendte ut til kontaktlærere på vg1 helse- og sosialfag og vg1 design og håndverksfag i Vestfold fylkeskommune. Jeg sendte ut 45 spørreskjemaer og fikk 25 i retur. Det utgjør 55,6 % av totalt utsendte spørreskjemaer. Følgende temaer ble tatt opp i spørreundersøkelsen: Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole, skolestartprogrammer, samarbeid med foresatte, kontaktlærernes kompetanse og kompetansebehov og kontaktlærernes største utfordringer i møte med de stille og lite synlige jentene. Spørreundersøkelsen besto av spørsmål hvor flere av svaralternativene var graderte, og av noen åpne spørsmål.
Resultatene på undersøkelsen tyder på at samarbeidsrutinene mellom ungdomsskolen og videregående skole varierer, og at samarbeidet kan forbedres ved å øke fokus og systematisere arbeidet. Forskning viser at den videregående skolen bør i større grad aktivt innhente informasjon fra ungdomskolen. Kontaktlæreren i ungdomsskolen kjenner godt elevenes sterke sider, forutsetninger og behov. Ungdomskolen har også god kjennskap til ungdommenes hjemmemiljø og deres foresatte. Den videregående skolen kan med fordel sette større fokus på å gi informasjon til og samarbeide med de foresatte. Dette gjelder alle elever som begynner i videregående skole, men det er særdeles viktig for de stille og lite synlige elevene.
Elevsamtaler er det skolestartprogrammet som i størst grad har synliggjort de stille og lite synlige jentene, og det programmet som benyttes i størst grad for alle elevene. Omtrent halvparten av kontaktlærerne svarer at de ikke snakker nok med de stille og lite synlige jentene, og nesten halvparten gir uttrykk for at disse jentene har mindre innflytelse på ulike forhold knyttet til undervisningen, enn de øvrige elevene. Elevsamtalen er et svært viktig redskap i forbindelse med elevvurdering, og bør være en trygg arena for eleven til å ta opp med læreren det eleven har behov for. Jeg foreslår at det settes større fokus på den planlagte elevsamtalen, både når det gjelder innhold og struktur, gjerne ved bruk av ferdig utarbeidede maler som kan bidra til å sikre at viktige temaer blir berørt, og for å sikre progresjon og utvikling i samtalene. Samtalene bør gjennomføres ofte nok, og de bør evalueres sammen med eleven for å sikre at eleven opplever samtalene som nyttige.
Kontaktlærerne foreslo også fadderordning mellom elevene som et aktuelt skolestartprogram for å synliggjøre de stille og lite synlige jentene. Skoler i andre fylker har tatt slike programmer i bruk for alle elever som starter i videregående skole, og det blir spennende å se om de videregående skolene i Vestfold gjennomfører noe lignende.
Ikke overraskende svarer kontaktlærerne at de er godt kvalifisert til å arbeide med de stille og lite synlige jentene, og de mener de får brukt kompetansen sin i arbeidet. De fleste gir likevel utrykk for et ønske om økt kompetanse for å arbeide med denne elevgruppen, og da gjerne i form av kursing i aktuelle temaer. Veiledning skåret også høyt på ønskelige tiltak. Flere av kontaktlærerne gir uttrykk for at skolen ikke har en plan for kompetanseutvikling for lærerne som arbeider med denne elevgruppen. Kontaktlærerne foreslår bedre samarbeidsrutiner internt på skolen og med etater utenfor skolen, for å forebygge at de stille og lite synlige jentene faller fra videregående opplæring | nor |