Barn med problematferd - hvordan møter vi dem? : samtaler med voksne som i sin skolegang ble definert til å ha problematferd : hvordan opplevde de skolen?

Abstract

Bakgrunn for valg av tema Oppgaven tar opp problemstillinger knyttet til problematferd i skolen. Å forstå hvorfor problematferd oppstår er nærmest et uutømmelig tema og krever et omfattende sett av tilnærmingsmåter. Jeg håper å vise med denne oppgaven betydningen av at lærere etablerer gode relasjoner og god kommunikasjon med elevene for å forebygge problematferd.

Problemstilling Formålet med oppgaven er å beskrive viktige forhold i en relasjon som må være tilstede for at læring skal skje. Empowerment kan være nyttig i en slik sammenheng. Dette ønsker jeg å undersøke med denne oppgaven.

På bakgrunn av dette har jeg utformet følgende problemstilling:

Hvordan opplever elever med problematferd dialogen med sine lærere sett i lys av empowermentfilosofien?

Videre følger forskningsspørsmålet:

”Hva er viktige forhold i relasjonen lærer og elev for at elever med problematferd skal få de beste læringsforutsetningene i skolen?”

Metode Gjennom en kvalitativ forskningsmetode analyseres relasjonen mellom lærer og elev. Metoden innbefatter intervju av tre voksne som i sin skolegang ble definert til å ha problematferd. Ved å sette elevperspektivet i sentrum og ved å se dette i lys av en tradisjon innenfor bestyrkningsforskning ønskes å vise betydningen av god relasjon og dialog mellom lærer og elev for å minske problematferd i skolen.

Datagrunnlaget inneholder tre lydbåndopptak med transkriberte intervjuer. I intervjuguiden har jeg operasjonalisert teori om empowerment.

I lys av hermeneutiske og fenomenologiske forskningstradisjoner tar oppgaven utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk og kommunikasjonsteoretisk perspektiv.

Resultat Gjennom en kvalitativ metodetilnærming viste studiet følgende resultater: Motivasjon og mestring hos informantene var avhengig av at læreren først og fremst framsto som forståelsesfull, som en som kjenner og anerkjenner eleven. Andre holdninger hos lærere som medvirket til motivasjon og læring var at læreren var løsningsfokusert, trygg, engasjert og gav undervisningen mening. Det var også meget viktig at elevene opplevde læreren som rettferdig.

Resultatene viser at empowerment som filosofi, prinsipp og metode kan være svært nyttig for å komme nærmere målet om en inkluderende skole.

Studiet er gjennomført i perioden 2006/2007 ved Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.