Psykisk helse hos barn med spesifikke språkvansker

Abstract

Bakgrunn og formål: Psykisk helse hos barn med spesifikke språkvansker er et felt som er lite belyst i Norge. Bakgrunn for min undersøkelse var et ønske om å se nærmere på forhold ved psykisk helse hos disse barna. Jeg ønsket å finne ut om barn med spesifikke språkvansker har problemer med psykisk helse, og noe om hvilke områder i forhold til psykiske helsen barna kan ha vansker i forhold til. Videre ønsket jeg å undersøke om den psykiske helsen varierer med alder og kjønn. Psykisk helse er et stort område. Jeg var opptatt av vennskap og selvbilde, som jeg mente kunne være viktige områder i når det gjelder psykisk helse. I undersøkelsen valgte jeg derfor å gå nærmere inn på vennskap og selvbilde, i forhold til barn med spesifikke språkvansker. Problemstilling: Problemstilling for oppgaven er som følger: Hvordan er psykisk helse hos barn med spesifikke språkvansker? Problemstillingen er operasjonalisert i fire forskningsspørsmål. Disse danner grunnlaget for, og er fokuset i undersøkelsen. Fremstilling drøfting av resultater legges frem med utgangspunkt i disse. Mine forskningsspørsmål er: 1. Har barn med spesifikke språkvansker oftere problemer med psykisk helse enn andre barn? 2. Hva slags problemer har barna med psykisk helse? 3. Varierer psykisk helse hos disse barna med alder og kjønn? 4. Har mange av barna problemer med vennskap og selvoppfatning? Metode: I undersøkelsen er det valgt å bruke kvantitativ metode med deskriptivt design. Som instrument for datainnsamlingen har jeg brukt Personlighetsinventorium for barn (PIC). Dette er et spørreskjema om barns psykiske og fysiske helse, som besvares av barnets foreldre. Jeg har benyttet en variant som består av 280 spørsmål. Utvalget består av 63 barn i alderen 5- 15 år. Disse er utredet og har fått diagnosen spesifikke språkvansker ved Bredtvet kompetansesenter. Data- analyse: Datamaterialet er systematisert og bearbeidet ved hjelp av SPSS (Statistical Package for Social Science). Resultatene i undersøkelsen er fremstilt i figurer, frekvens- og krysstabeller. Resultater og konklusjon: Det viste seg at barna med spesifikke språkvansker oftere hadde problemer med psykisk helse, enn barn uten vansker. 57 % av barna i utvalget hadde vansker med psykisk helse. Til sammenligning skal en generelt i befolkningen kunne forvente at dette gjelder 13 % av barn i samme aldersgruppe (Lachar & Gdowski, 1979). Barna i utvalget hadde som gruppe størst problemer med områder relatert til kognitiv utvikling, sosial inkompetanse, tilbaketrekking, depresjon og angst. Det kom ikke frem signifikante forskjeller når det gjaldt om psykisk helse varierer med alder og kjønn. Det viste seg at vennskap ifølge foreldrene var et problem for i overkant av 30 % av barna. Disse hadde ikke en virkelig god venn, og en noe høyere andel hadde svært få venner. 40 % av foreldrene lurte ofte på om barnet deres var ensomt. Halvparten av barna i utvalget hadde ifølge foreldrene liten selvtillit, og 40 % av disse barna omtaler seg selv som dum eller tåpelig. Resultatene i undersøkelsen gjelder slik det viser seg gjennom Personlighetsinventorium for barn (PIC).