Abstract
Problemstilling: Hvordan vil sterk grad av cerebral parece påvirke selvoppfatningen hos barn? Jeg har også hatt som målsetting å finne ut av hvordan kan selvoppfatningen hos barn med sterk grad av CP vurderes, og ikke minst å få større innsikt i hvilke områder som har betydning for selvoppfatning. Disse problemstillingene har vært knyttet til John som case.
Metode: Hovedfagsoppgaven er en kombinasjon av et teoristudie og et casestudie.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven består av en del som omhandler cerebral parese og konsekvensene av denne tilstanden, og en del som omhandler selvteori. Jeg har valgt å legge stor vekt på teori om cerebral parese fordi dette er en viktig del av Johns eksistensielle tilstand, og defor også et viktig fundament for å vurdere selvoppfatning. Når det gjelder selvteori har jeg valgt å ta med mange sider ved dette temaet. Jeg har lagt stor vekt på de sidene som er spesielt ved dette caset, som er hans sammensatte funksjonshemming, men også selvteori det er vanlig å legge vekt på når man skal undersøke selvoppfatning generelt.
Jeg har brukt semistrukturert intervju og en standarisert selvoppfatningsevaluering. Intervjuene er tatt opp på video for å sikre valid transkribering. Intervjuguidene ligger som vedlegg til oppgaven.
Innføring i caset: Denne hovedfagsoppgaven er et forsøk på å finne svar på om/ i hvor stor grad Johns selvoppfatning påvirker hans læringslyst. John er en ungdom med alvorlig grad av CP. Når jeg i denne oppgaven skriver om alvorlig grad av CP, mener jeg en tilstand som påvirker hele kroppen, det vil si at John ikke kan gå, stå, snakke, eller klare seg selv med eller uten hjelpemidler i noen gjøremål. John har også svært store kommunikasjonsvansker, både med og uten hjelpemidler og tolk. John kommuniserer hovedsaklig med blikkpeking, og kan skrive ved hjelp av en blikkpeketavle dersom han må. John blir oppfattet som en nokså umoden gutt med normalt evnepotensiale, med sammensatte lærevansker som antagelig kommer av CP. Han vegrer seg ofte for utfordringer som stiller krav til hans selvstendighet, selv om det blir lagt opp til oppgaver det skal være mulig for ham å mestre. Dette er et fenomen som har undret mange opp igjennom årene
Hovedkonklusjoner: Etter en lang prosess med innføring i teori, intervjuer og selvoppfatningsvurdering fant jeg at John på de fleste områder har en god selvoppfatning. Han oppfatter seg som en snill, flink, pen gutt som er elsket av familien og godt likt av de som kjenner ham. Noen områder er likevel skadelidende. Dette dreier seg især om mangel på samvær med jevnaldrende og venner. Hovedårsakene til at John ikke har mye samvær med jevnaldrende, er slik jeg ser det, hans store kommunikasjonsvansker og generelt store hjelpebehov som virker som en barriere for normal interaksjon. John har i tillegg mye ubehag og smerter i kroppen som kan være en trussel mot selvoppfatningen. John virker også bevisst sine begrensninger i hva han mestrer, men ser ut til å akseptere dette som en del av funksjonshemmingen.