Særinntakselever i overgangen fra grunnskole til videregående skole : en kvalitativ undersøkelse om hva særinntakselever vurderer som viktige tiltak i overgangen fra grunnskole til videregående skole

Abstract

Bakgrunn og formål: Ungdom som er tatt inn på særskilte vilkår er overrepresentert i frafallsstatistikken i videregående opplæring. Tall viser at mange slutter i løpet av første året i videregående skole, og første halvår er særlig kritisk. Søknad om særskilt inntak er en omfattende prosess som krever god dokumentasjon av de vilkår som kreves i særinntaksbestemmelsene i forskrift til Opplæringsloven. I tillegg til søknaden, forberedes skolestart også på andre måter. På tross av kjennskap til, og all kunnskap den videregående skolen får om disse elevene før de starter, kan det ta tid før tiltak som skal hjelpe elevene til å få en positiv opplevelse av skolen sosialt, kognitivt og emosjonelt kommer i gang. Formålet med dette masterprosjektet er å samle særinntakselevenes erfaringer med, og vurderinger av, overgangen fra grunnskolen til videregående skole. Målet er å få tak i de tiltak elevene mener har vært viktige for dem, og som kan bidra til at de ser positivt på å fullføre sin videregående opplæring. Siden særinntakselever er en like uensartet gruppe som øvrige elever, er det grunn til å anta at en del av disse tiltakene og forutsetningene vil være av individuell karakter. Dersom materialet gir grunnlag for å si noe generelt om viktige sider ved overgangen, sett fra elevenes perspektiv, kan det være nyttig for andre. Dette har ledet fram til følgende problemstilling: Hva opplever og vurderer særinntakselever som viktige tiltak i overgangen mellom grunnskole og videregående skole? Metode: Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse med intervju som metode. Syv elever har vært undersøkelsens informanter. Fem elever tatt inn på særskilt inntak har vært intervjuet tre ganger i løpet av en åtte ukers periode, mens to elever ble intervjuet bare en gang. Første intervju var før skolestart, det andre en uke etter at de hadde begynt i videregående skole. Det siste intervjuet ble gjennomført da de hadde fått høstferie, etter seks uker i ny skole. Intervjuene er semistrukturerte. Tre intervjuer krever tre ulike intervjuguider. Den første guiden tok utgangspunkt i Bronfenbrenners teori om økologiske overganger. Intervjuet en uke etter skolestart var relativt åpent. Alle måtte si noe om sitt første møte med skolen, og hvordan det var å møte nye lærere og medelever. I det siste intervjuet fikk elevene gi uttrykk for mestring og mestringsforventninger. I tillegg snakket de om tilhørighet og kontakt med medelever og lærere. I analysen er den hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming benyttet. Resultater: Man ser at forberedelsesarbeidet i grunnskolen fungerer godt. Rådgiver i ungdomsskolen er den sentrale aktør i dette arbeidet. Elevene opplever et brudd når de starter i videregående. Det er et manglende samsvar mellom forberedelsesarbeidet og de forventninger det har gitt dem, og det som skjer på videregående skole. Det synes som om det organiserte og formaliserte arbeidet i ungdomsskolen erstattes av et mer tilfeldig system i den videregående skolen. På videregående kan det synes som om organisatoriske tiltak for særinntakselevene helt eller delvis er fraværende ved skolestart. Av den grunn blir det mye opp til den enkelte lærer. Derfor ser det ut til at det som skjer i oppstart og oppfølgingsfasen i videregående skole i stor grad er personavhengig.