Elever med dysleksi og deres opplevelser av IT-hjelpemidler : en kvantitativ kartleggingsundersøkelse av ungdomsskoleelever med dysleksi i Østfold, som har skole-IT-hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen

Abstract

Bakgrunn og formål Mange elever med dysleksi kan ha nytte av å ta i bruk datamaskinen i forbindelse med lesing og skriving. Erfaring og forskning har vist at databasert teknologi kan være et effektivt kompensatorisk hjelpemiddel, både når det gjelder lesing og skriving. Mange elever med dysleksi får finansiert hjelpemidlet via Hjelpemiddelsentralen. Formålet med undersøkelsen er derfor å kartlegge elevers opplevelser av disse hjelpemidlene.

Problemstilling På hvilken måte opplever elever med dysleksi at skole-IT-hjelpemidler tildelt fra Hjelpemiddelsentralen bidrar til å kompensere for deres lese- og skrivevansker? Problemstillingen er avgrenset til å gjelde ungdomsskoleelever i Østfold.

Metode og utvalg For å belyse problemstillingen har jeg valgt en kvantitativ tilnærming, der jeg kartlegger flere elevers opplevelser av hjelpemidlets kompensatoriske virkning. Nærmere bestemt er forskningsdesignet survey med bruk av postenquete. Et spørreskjema ble sendt ut til ungdomsskoleelever med dysleksi som har skole-IT-hjelpemidler (datamaskin og programvare) tildelt fra Hjelpemiddelsentralen. Utvalget bestod av dyslektiske elever med slike hjelpemidler ved 25 ungdomsskoler i Østfold, totalt 99 elever. Av disse valgte 62 elever å delta i undersøkelsen.

Dataanalyse Dataene fra spørreskjemaene ble lagt inn og behandlet i SPSS 14.0 (Statistical Package for Social Scienses). Resultatene er presentert ved frekvenstabeller og means.

Resultater og konklusjoner Kartleggingsundersøkelsen har vist at elever med dysleksi i Østfold er fornøyd med hjelpemidlene de har fått tildelt, og at de opplever dem som gode kompensatoriske hjelpemidler. Det er imidlertid når det gjelder arbeid med lekser og oppgaver på skolen elevene oppfatter hjelpemidlet som mest positivt. Samtidig oppleves hjelpemidlet å forbedre elevenes ferdigheter når det gjelder lesing og skriving, motivasjonen øker, elevene blir mer selvstendige og hjelpemidlet bidrar til å lette læringen i ulike fag. Det er også en tendens til at hjelpemidlet i større grad blir brukt som et skrivehjelpemiddel sammenliknet med et lesehjelpemiddel.