Abstract
Denne oppgaven omhandler førskolelæreres praksis i forhold til barn som har spesielle behov, med vekt på språkvansker. Tittel på oppgaven er: Tegn på språkvansker. En studie av førskolelæreres praksis når de får barn i barnehagen som viser tegn på språkvansker.
Bakgrunn
Forskning i en rekke land har vist at det er mange førskolebarn som strever med å tilegne seg sitt morsmål, og oppgaven forsøker å belyse hva førskolelærere gjør når de får barn i barnehagen som viser tegn på språkvansker. Språkvansker kan vise seg på ulike måter, og det var av interesse å undersøke hvilken kunnskap førskolelærere satt inne med om dette viktige tema. Språkvansker kan også opptre sammen med andre typer diagnoser som for eksempel lærevansker, retardasjon, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, oppmerksomhetsproblemer og lignende. I slike tilfeller regnes ikke språkvanskene som barnets primære vanske, men som en følge av en annen tilstand. Språkvanskene kan i slike tilfeller få betegnelsen generelle språkvansker, og blir kort omtalt i oppgaven.
Hovedvekten i oppgaven er lagt på barn med spesifikke språkvansker (SSV), dvs. barn med språkavvik, men som på andre områder fungerer normalt.
Problemstilling
Hva gjør førskolelærere når de får barn i barnehagen som viser tegn på språkvansker?
Metode
Valget av forskningsmetode falt på kvalitativt intervju. Jeg ønsket fyldig informasjon og innsikt i førskolelæreres praksis rundt temaet. Intervjuene var halvstrukturerte, og det var rom for pedagogenes egne refleksjoner og utdypninger. Utvalget besto av seks erfarne førskolelærere, som arbeidet i seks forskjellige barnehager. De hadde alle jobbet i minst fem år og enkelte opp mot 25-30 år. Samtlige intervjuer foregikk ute på førskolelærernes arbeidsplasser, hvor de hadde satt av skjermede kontorer. Innsamlingen ble foretatt ved hjelp av en intervjuguide. Intervjuene ble tatt opp digitalt og transkribert.
Analysemetoden som ble brukt etter intervjuene er en ad - hoc meningsgenerering, som tillater bruk av ulike teknikker i et fritt samspill. Informantenes svar blir gjengitt i et eget kapittel med egne overskrifter.
Resultater
Intervjusamtalene viste at samtlige informanter hadde mye erfaring i arbeid med barn med spesielle behov. De bekreftet at de også hadde erfaring med barn med språkvansker. Hvordan språkvanskene ble oppdaget i barnehagen var noe ulikt, men det var tydelig at barns normalutvikling og språklige milepæler i førskolealder ble lagt til grunn. Kommunikasjon og samspill med de andre barna ble nevnt av flere. Det var tydelig at barn som ikke samspiller godt med andre barn, ville bli gjenstand for grundige observasjoner og vurderinger i flere av barnehagene. Ordforrådet til barn og bruk av språket var også viktige tegn. Førskolelærerne brukte ulike metoder, deriblant observasjoner og forskjellig kartleggingsverktøy, når barn viste tegn på språkvansker.
Konklusjon
Undersøkelsen som er foretatt kan tyde på at barn som viser tegn på språkvansker, som bruker få ord og korte setninger eller har ulike problemer i samspillet med andre barn, vil bli gjenstand for observasjon og kartlegging i barnehagen. Observasjonsverktøyet TRAS, har trolig vært med på å bevisstgjøre flere førskolelærere om at ferdigheter som ligger nær opp til språk, som oppmerksomhet, samspill og kommunikasjon, også er viktige elementer i språkutviklingen.
Betegnelsen spesifikke språkvansker ble ikke brukt overfor informantene, og de brukte heller ikke denne betegnelsen selv. Betegnelsen språkvansker er trolig den de er trygg på og bruker i samtale med foreldre og andre fagpersoner.
Det ser ut til at enkelte førskolelærere synes det er vanskeligere å snakke med foreldre om barn som ikke kommer inn i leken, enn at barnet har vansker med språket. At dette ofte kan ha en sammenheng, og at barns emosjonelle og/eller pragmatiske vansker kan være knyttet sammen med en språkvanske, er det varierende kunnskap om.