Er det sant at spesialundervisning i matematikk i ungdomsskolen ikke hjelper : intervju med elever som aom har krav på spesielt tilrettelagt matematikkundervisning i ungddomsskolen og deres lærere

Abstract

Bakgrunnen for valg av oppgave er at jeg opplever en tendensen til at spesialundervisningen nedprioriteres i skolen. Det hevdes at det brukes mye resurser på spesialundervisning men at undervisningen har liten effekt. Det finnes uttalelser i denne retning hos både skoleledere og på politisk nivå. Jeg ble derfor interessert i å finne ut hva brukerne mener om undervisningen. Jeg vil i denne oppgaven definere brukergruppen som elever som får spesialundervisning i matematikk på ungdomsskolen, og deres lærere. På bakgrunn av overnevnte empiri har jeg utformet følgende problemstillinger: • Hvordan opplever elevene med krav på spesielt tilrettelegging den spesialundervisningen de får i matematikk? • Hvordan tilpasser lærerne spesialundervisningen i matematikk for elever med krav på tilrettelagt undervisning og hvilke faktorer føler de er mest styrende for deres arbeid? Jeg har valgt en kvalitativ metode med casedesign. Hovedinstrumentet i undersøkelsen er intervjuteknikk. Jeg har intervjuet fem elever og deres tre lærere. Jeg har også hatt innsyn i deres IOP (individuell opplæringsplan). Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell ble valgt som utgangspunkt for analyse av mine data. Alle mine informanter har all sin matematikkundervisning i liten gruppe og ikke sammen med resten av klassen. Mine informanter opplevde at de har hatt større læringsutbytte av den undervisningen de har fått i gruppen enn de tror de ville hatt i ordinær undervisning. De nevnte større mulighet for å få hjelp av lærer som den viktigste faktoren. I tillegg sa flere av dem at de har venner i gruppen. De fleste av elevene opplevde trygghet i en liten gruppe og derfor oftere turte å snakke i timene. Det å sette ord på sine tanker er, ifølge Vygotsky, en forutsetning for læring. Lærerne uttrykket enkelte rammefaktorer som begrensende for det arbeid de ønsker å utføre. Antall elever i gruppen og liten mulighet for å være fleksibel i forhold til timeplanen var de største begrensende faktorene. Mangel på tilpassede lærebøker og tilgang på relevante oppgaver opplevdes også som en utfordring. En av lærerne har lang erfaring som lærer i matematikk og har undervist elever med spesielle behov i flere år, men mangler spesialpedagogisk utdanning. Han opplevde dette som en svakhet og følte at han mangler noen ”grep”. De to andre lærerne er begge utdannet spesialpedagoger og har flere års erfaring med spesialundervisning. Det er vanskelig å måle utbytte av undervisningen. Det er meget usikkert hva disse elevene ville fått med seg i ordinære matematikktimer. Ingen av mine elever har deltatt i ordinær matematikkundervisning på ungdomsskolen, så sammenligningen blir ut fra hva de tror de ville ha lært hvis de ikke hadde hatt spesialundervisningstilbudet. Jeg vil derfor ikke trekke noen konklusjon hvorvidt spesialundervisning har noen effekt på læringsutbytte til elevene, men det kan synes som om det har en positiv effekt på elevenes trivsel og følelse av mestring på skolen.