Veiledning til pedagogiske ledere : en kvalitativ undersøkelse om pedagogiske lederes opplevelse av veiledning om barn med sosiale og emosjonelle vansker

Abstract

Formål Formålet med oppgaven er å belyse opplevelsen av veiledning som arbeidsmetode for pedagogiske ledere som arbeider med barn med sosiale og emosjonelle vansker i barnehagen. Videre ønsker jeg å undersøke om den pedagogiske lederen opplever at veiledningen kan bidra til å øke egen kompetanse i forhold til barn med sosiale og emosjonelle vansker.

Problemstillingen for undersøkelsen Hvordan opplever pedagogiske ledere i barnehagen veiledning fra Pedagogisk fagsenter om barn med sosiale og emosjonelle vansker og opplever den pedagogiske lederen at veiledningen bidrar til å øke egen kompetanse om barnet/barn med denne type vansker?

Problemstillingen for oppgaven er todelt, der den første delen fokuserer på den pedagogiske lederens opplevelse av veiledning i forhold til barn med sosiale og emosjonelle vansker i barnehagen. Den andre delen av problemstillingen tar for seg den om den pedagogiske lederen opplever at veiledningen bidrar til å øke egen kompetanse i forhold til barn med sosiale og emosjonelle vansker. Med barn/barnet menes at undersøkelsen har til hensikt å undersøke om veiledning bidrar til å øke den pedagogiske lederens kompetanse både når det gjelder opplevelsen av økning av egen kompetanse om barn med sosiale og emosjonelle vansker generelt, samt om veiledningen har bidratt til en opplevelse av økt kompetanse i forhold til det barnet det er søkt veiledning om.

Metode Med utgangspunkt i problemstillingen er det valgt kvalitativ metode og semistrukturert intervju. Informantenes egne opplevelser og erfaringer med veiledning i forhold til barn med sosiale og emosjonelle vansker er det sentralt i forhold til valg av metode. I intervjuundersøkelsen deltok ni informanter, alle informantene har deltatt på veiledning over en periode over et halvt år gitt fra de Pedagogiske fagsentrene i Oslo. Informantene har førskolelærer bakgrunn og arbeider som pedagogiske ledere i barnehagen. Intervjuguiden tar utgangspunkt i et erfart veiledningssamarbeid om et barn med sosiale og emosjonelle vansker.

Analyse av data Valg av analyse tilnærming er tematisering (Dalen 2004), med støtte i en forenkling av filleryemetoden (ref til Sætersdal:1985 og Dalen og Sætersdal 1992 i Dalen 2004). Datamaterialet blir analysert opp mot teori og empiri presentert i teorikapittelet. Til sist i drøftes implikasjoner i forhold til validitet av undersøkelsen.

Hovedfunn i undersøkelsen Opplevelsen av veiledning om barn med sosiale og emosjonelle vansker påvirkes av mange ulike faktorer. Et av hovedfunnene viser at dersom informanten opplever at veiledningen preges god kommunikasjon og det er en gjensidig positiv relasjon mellom informanten og veilederen, opplever informantene at veiledningen fra Pedagogisk fagsenter som troverdig og forståelig. Observasjon av barnet benyttes som utgangspunkt for veiledning, noe som oppleves både positivt og negativt av informantene. Informantene opplever at muligheten til å øke egen kompetanse i stor grad henger sammen med veilederen sitt kunnskapsnivå om barn med sosiale og emosjonelle vansker. Undersøkelsen viser også at veiledning om barn med sosiale og emosjonelle vansker er utfordrende ut i fra at vanskeområdet er komplekst.