| dc.description.abstract | BAKGRUNN OG TEMA
SpeechEasy er et nyutviklet hjelpemiddel for mennesker som stammer. Det er et lite apparat som bæres i øret som et høreapparat. Apparatet etterligner kor-tale, som lenge har vært kjent for å øke taleflyten hos mennesker som stammer. SpeechEasy kurerer ikke stamming, men er et hjelpemiddel som har til hensikt å øke brukerens taleflyt, og slik redusere de negative konsekvensene av stamming. Det er ikke tidligere gjennomført noen norske undersøkelser vedrørende SpeechEasys effekt på stamming. Formålet med dette prosjektet var å kartlegge brukernes erfaringer med apparatet, for å få svar på om SpeechEasy kan være et hensiktsmessig hjelpemiddel for mennesker som stammer.
PROBLEMSTILLING
Oppgavens hovedproblemstilling er som følger: Er SpeechEasy til hjelp for mennesker som stammer? Oppmerksomheten rettes mot følgende seks områdespørsmål: 1) Hvor ofte brukes SpeechEasy?, 2) I hvilke situasjoner brukes SpeechEasy?, 3) I hvilken grad opplever brukerne at SpeechEasy fører til bedret taleflyt?, 4) Har bruk av SpeechEasy ført til at brukerne opplever endringer med hensyn til unngåelse av bestemte ord og talesituasjoner?, 5) Hvor tilfredse er brukerne med SpeechEasy som hjelpemiddel for egen stamming? og 6) Opplever brukerne at effekten av SpeechEasy varierer når de snakker eget morsmål, kontra et 2.språk?
TEORETISK REFERANSERAMME
I den teoretiske referanserammen vektlegges teori om stamming fremsatt av Joseph Kalinowski og Tim Saltuklaroglu. Årsaken til at jeg har valgt å presentere dette perspektivet, er at denne forståelsen av stamming gir en teori på hvordan SpeechEasy fungerer.
METODE
Data ble samlet inn ved bruk av postenquête, dvs. kvantitativ metode. Utvalget besto av 32 personer over 18 år som hadde erfaringer med å bruke SpeechEasy pga. stamming. Tretten personer deltok i spørreundersøkelsen, noe som tilsvarer 41 % av det totale utvalget. Undersøkelsen er et subjektiv-estimering-design, dvs. at det er brukerne selv som har vurdert hvordan de opplevde at stammingen endret seg når de benyttet SpeechEasy. Innsamlet materialet ble analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS(Statistical Package for the Social Sciences). I analysen av datamaterialet ble Spearmans rangkorrelasjon og Wilcoxon rank t-test brukt.
RESULTATER OG KONKLUSJONER
Informantenes erfaring med SpeechEasy varierte mellom 5 måneder og 2 års bruk. Datamaterialet viser en tendens til at SpeechEasy ble brukt mer i offentlige sammenhenger enn i situasjoner på den private arena. Unntaket fra dette er situasjoner med mye støy fra maskiner, musikk, mennesker etc., noe mange brukere opplevde som forstyrrende/ubehagelig. Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at talebrudd, samt unngåelse av bestemte ord og situasjoner, ble signifikant redusert hos informantgruppen etter at de hadde begynt å bruke SpeechEasy. Reduksjonene i talebrudd var signifikante når det gjaldt blokkeringer og gjentagelser av ord/deler av ord og stavelser. Materialet viste derimot ingen signifikant reduksjon av forlengelser.
Syttisju prosent av informantgruppen vurderte SpeechEasy til å være et svært godt eller tilfredsstillende hjelpemiddel for seg. Selv om SpeechEasy ikke var like nyttig for alle informantene, indikerer likevel resultatene at SpeechEasy kan være til hjelp for mange som stammer. Resultatene fra denne og tidligere undersøkelser gir gode forhåpninger til at SpeechEasy kan være et effektivt hjelpemiddel for mange mennesker som stammer, og dermed som et behandlingsalternativ som det er verdt å vurdere. | nor |