Planarbeid som redskap for kvalitetsutvikling i spesialundervisning og som ledd i tilpasset opplæring : en intervjuundersøkelse av skoleledere i videregående opplæring

Abstract

Formål Formålet med undersøkelsen er å vinne økt kunnskap om planarbeidet rundt spesialundervisningen og tilpasset opplæring (TPO) i ordinær undervisning, som et redskap i kvalitetsutviklingen av opplæringen. Med planarbeidet mener jeg det å bruke henholdsvis individuelle opplæringsplaner (IOP) og plan for TPO (gruppens plan) i ordinær undervisning. Problemstillinger Min hovedproblemstilling er følgende; Hvordan mener skoleledere at planarbeidet fungerer i f. h. t. å kvalitetsutvikle tilpasset opplæring og spesialundervisning? For å besvare denne hovedproblemstillingen, opererte jeg med fire delproblemstillinger som jeg mener er av betydning for planarbeidet. Disse omfatter det å bruke, individuelle opplæringsplaner (IOP), og samordningen av IOP med plan for TPO. Dette omhandler også i hvilken grad skolen har behov for kompetanseutvikling innen planarbeid og hvilken funksjon PPT har i dette arbeidet. Metode Jeg har brukt kvalitativt intervju for å innhente data. Det gir nærhet til skoleledernes opplevelser av planarbeidet. Videre valgte jeg intervju av en halvstrukturert art, i det jeg ville kombinere struktur og åpenhet i datainnsamlingsprosessen (såkalt abduktiv tilnærming). Jeg tok utgangspunkt i intervjuguidens temaområder når jeg skulle analysere og kategorisere dataene fra undersøkelsen, samtidig som jeg tok hensyn til det skolelederne bragte fram. Resultater Skolelederne opplever at skolen har faste rutiner for utarbeidelse og vurdering av IOP. Ofte er ikke alle deltakerne tilstede under utarbeidelsen av planen. Dette forklares med praktiske barrierer som mangel på tid. En sentralisert koordinering av planarbeidet er også medvirkende til å styrke planleggingskvaliteten. Skolelederne opplever i noen grad at faglærerne strever med å fylle ut sin fagdel av IOP. Flere faglærere føler seg usikre i f. h. t. implementeringsarbeidet, og skolelederne mener dette bl. a. har sammenheng med manglende kompetanse. Videre opplever enkelte skoleledere at rutinene for koordineringen av IOP for å sikre en konsistent og sammenhengende plan for eleven, kan bedres. Det er innarbeidet rutiner for vurderingen av IOP, men den synes i liten grad å vektlegge relasjonelle forhold ved og i planen. Skolelederne opplever at IOP har en viktig både juridisk og pedagogisk funksjon. For enkelte faglærere kan det se ut til at planarbeidet oppleves i større grad som unyttig papirarbeid, og hvor skolelederne må pushe på faglærer for at de skal gjøre sin del av IOP. Planer for TPO finnes i variert omfang ved de ulike skolene, og det finnes i liten grad faste rutiner med å samordne IOP med plan for TPO. Skolelederne mener i liten grad at planarbeidet for tilpasset opplæring (TPO) har en forebyggende effekt for behovet for spesialundervisning. IOP fungerer som en bakhodemodell , og IOP-arbeidet bidrar til at eleven blir bedre ivaretatt i undervisningen generelt. IOP synliggjør et fokus på eleven som utgangspunkt for en gjennomgående tilrettelegging i undervisningen. Flere av skolelederne opplever å ha kompetansebehov i f. h. t. å spre kunnskapen om IOP-arbeidet innad i organisasjonen. De opplever i mindre grad å ha kompetansebehov i f. h. t. å gjennomføre spesialundervisningen, eller i f. h. t. å utarbeide og gjennomføre planer for TPO. PPT har en klart definert funksjon i f. h. t. arbeidet med IOP, både som deltakere i T-team og i det de skriver sakkyndig vurdering. Skolelederne opplever at den sakkyndige vurderingen skulle vært mer presis på praktisk gjennomføring. PPT har i dag ingen fastsatt rolle i f. h. t. plan for TPO på gruppenivå. Undersøkelsen identifiserer enkelte naturlige hindringsfaktorer i planprosessen. Resultatene som er fremkommet blir drøftet underveis i oppgaven.