| dc.description.abstract | Jeg har i min oppgave undersøkt språkforståelsen til internasjonalt adopterte barn. Tittelen på oppgaven er «Internasjonalt adopterte barns språkforståelse».
Bakgrunn og formål
Det å bli adoptert innebærer et avbrekk i den naturlige språkutviklingen. Adopsjon forandrer dramatisk livet til de adopterte barna. De må skifte familie, omgivelser, kultur, mat og drikke og ikke minst språk (De Geer 1992). Barnet må lære seg et nytt språk, og mister som regel sitt førstespråk (Berntsen & Eigeland 1986, Hägglund 1987, Lyngstøl 1994, Rygvold 1999b, Dalen & Sætersdal 1999, Dalen & Rygvold 1999, Dalen 2003, Roberts m.fl. 2005, Miller 2005). Tilegnelsen av et nytt morsmål er en sårbar prosess, og noen barn kan oppleve vansker i tilegnelsen av det nye språket. Det er stor spredning i forskningsresultater om internasjonalt adopterte barn og språk. De internasjonalt adopterte barna lærer seg ofte det nye språket raskt og får gode dagligspråklige ferdigheter, men en del av barna kan slite med skolespråklige ferdigheter og har vansker med språkforståelsen (Lyngstøl 1994, Berntsen & Eigeland 1986, Rygvold 1998, Rygvold 1999c, Dalen & Rygvold 1999, Dalen & Rygvold 2004). Omfanget av språkvansker hos internasjonalt adopterte barn varierer i ulike undersøkelser. Forskning tyder på at rundt en tredjedel, mellom 20 % og 40 %, av de utenlandsadopterte barna får språklige problemer (Dalen & Sætersdal 1999, Rygvold 1999b).
Gjennom denne undersøkelsen ønsket jeg å rette søkelyset mot språkforståelsen hos internasjonalt adopterte fireåringer. Adoptivbarnas språkforståelse ble sammenliknet med en ikke-adoptert kontrollgruppe og med en normgruppe.
Problemstilling
Oppgavens problemstilling er:
Hvordan er språkforståelsen hos internasjonalt adopterte barn sammenlignet med ikke-adopterte barn i fireårsalderen?
Metode
Det er valgt kvantitativ metode med deskriptivt design for å belyse problemstillingen. Som instrument for datainnsamling har jeg valgt Reynells språktest. Fordelen med Reynells språktest er at den gir mulighet til å måle språkforståelse uavhengig av talespråk. Utvalget består av 44 barn, 15 av disse var adoptivbarn og 29 var norskfødte barn i kontrollgruppen.
Dataanalyse
Datamaterialet er bearbeidet og systematisert ved hjelp av dataprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Science). Resultatene er fremstilt i tabeller, diagrammer og figurer.
Resultater og konklusjon
Internasjonalt adopterte barn i mitt utvalg skåret innenfor eller over normalområdet på både språkforståelse og talespråk målt med Reynells språktest. Adoptivbarnas resultater var høyere enn testens normgruppe, dog noe lavere enn de ikke-adoptertes kontrollgruppe, både på språkforståelse og talespråk. Det var relativt stor spredning i resultater til adoptivbarna.
Resultatene er analysert i forhold til opprinnelsesland og adopsjonsalder. Det er sammenheng mellom adopsjonsalder og adoptivbarnas resultater i min undersøkelse. Desto høyere adopsjonsalder, desto dårligere resultater på både språkforståelse og talespråk. Det kan sees i sammenheng med høy adopsjonsalder til noen av adoptivbarna i utvalget. Språkforståelsesdelen av Reynells språktest er blitt gjennomgått mer detaljert. Språkforståelsen til internasjonalt adopterte fireåringer var på eller over gjennomsnittet i forhold til levealder og testens normer, dog noe lavere enn hos den ikke-adopterte kontrollgruppen. | nor |