Abstract
Oppgaven omhandler minoritetsspråklige elevers kvalitative matematikkunnskaper. Bakgrunnen for oppgaven var ideer omkring sammenhengen mellom tanke og språk, og den sentrale betydningen morsmålet ilegges som opplæringsspråk. Konklusjoner fra TIMMS (Third International Mathematics and Science Study 1995 og 2003) viser at mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn skårer lavere enn barn med etnisk norske foreldre (Lunde 2001; TIMMS Norge 2006). Heesch, Storaker og Lie (1998) peker på sviktende språkopplæring og dårlig tilrettelegging av undervisningen som mulige årsaker til de svake resultatene blant minoritetselever i Norge.
Oppgaven bygger i tillegg på kunnskap om, og tidligere forskning på, oppgavespesifikke strategier, oppgavespesifikke strategier og elever med matematikkvansker, og oppgavespesifikke strategier og urduspråklige elever.
En underliggende hypotese for undersøkelsen var at svak ferdighet i undervisningsspråket ville kunne påvirke matematikkunnskapens kvalitet og at økende alder kunne føre til bedret kvalitet på matematikkunnskapene. Med utgangspunkt i dette ble det formulert følgende tre problemstillinger:
I hvilken grad er det forskjell på norskspråklige elever og minoritetsspråklige elever med tanke på valg av backup- og retrievalstrategier?
I hvilken grad influerer økt alder på valg av backup- og retrievalstrategier?
I hvilken grad er effekten av økt alder forskjellig for de to gruppene med tanke på valg av backup- og retrievalstrategier?
Analysen bygget på kvantitative data fra tre barneskoler i Oslo kommune. Undersøkelsen besto av strukturerte intervjuer med 46 elever, 20 elever fra 4. klasse, 26 fra 7. klasse, 23 minoritetsspråklige elever og 23 norskspråklige elever. Elevene skulle besvare 18 enkle addisjons- og subtraksjonsoppgaver, og fortelle eller vise hvordan de kom frem til svaret. I tillegg ble elevene testet med to deltester fra WISC III, ordforståelse og terningmønster, for å eventuelt justere betydningen av alder og språk med IQ- estimatet. Undersøkelsens data var gjenstand for statistisk analyse.
Analysen viste at det ikke var signifikant forskjell på norskspråklige og minoritetsspråklige elever i utvalget med tanke på valg av backup- og retrievalstrategier, verken i addisjon eller subtraksjon hver for seg eller addisjon og subtraksjon samlet.
Analysen viste derimot at økt alder influerte på valg av backup- og retrievalstrategier. Mer utdypende innebar dette avtakende bruk av backupstrategier fra fjerde til syvende klasse, og økende bruk av retrievalstrategier. Det var signifikant forskjell mellom elevene fra 4. klasse og elevene fra 7. klasse med tanke på valg av backup- og retrievalstrategier i addisjon, subtraksjon og addisjon og subtraksjon samlet.
Det var ikke signifikant forskjell mellom de to gruppene med tanke på effekten av økt alder på valg av backup- og retrievalstrategier, verken i addisjon og subtraksjon hver for seg eller i addisjon og subtraksjon samlet.
Ingen av de overnevnte resultatene ble endret når en kontrollerte for ordforståelsesskåre, terningmønsterskåre eller IQ-estimatet.
Resultatene er i overensstemmelse med Asplins (2003) forskning på urduspråklige elever og oppgavespesifikke strategier. Annen forskning har derimot vist til at minoritetsspråklige elever presterer svakere enn norskspråklige elever, også i fag som matematikk. En del trekk ved undersøkelsen gjør at en kan trekke undersøkelsens validitet i tvil, og det kunne derfor vært interessant at det ble forsket mer og i større omfang på nettopp dette området.