IOP - hva er hensikten, og hva er praksis? : en intervjuundersøkelse om lærerens erfaringer og perspektiver i arbeidet med indivudelle opplæringsplaner

Abstract

Tittel:”En individuell opplæringsplan - hva er hensikten, og hva er praksis?” En undersøkelse om lærernes erfaringer og perspektiver i arbeidet med individuelle opplæringsplaner”. Bakgrunn: Individuell opplæringsplan (IOP) er et relativt nytt fenomen i skoleverket. De første mer omfattende prosjektene som er knyttet til IOP, kom på slutten av 1990-tallet. Temaer som planlegging, gjennomføring og evaluering av IOP, synes å være sentrale temaer i disse forskningsprosjektene (Dalen og Skårbrevik 1999). Temavalg i oppgaven må sees i sammenheng med samfunnets krav til skolen. Et viktig mål for den offentlige skolen er en tilpasset opplæring for alle (Opplæringsloven § 1-2). Men det er ikke alle elever som får et tilfredsstillende utbytte, eller som oppnår den kompetansen som er forventet av den ”ordinære” undervisningen. Da må behovet for spesialundervisning og dermed særskilt tilrettelagt opplæring vurderes. Retten til spesialundervisning er nedfelt i Opplæringsloven § 5-1. Paragrafen sier; ” Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstilande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning”. Spesialundervisningen kan oppfattes som arbeidet med å tilpasse opplæringen i form av tiltak for elever med særskilte opplæringsbehov (Nilsen 2004). Opplæringsloven (§ 5- 5) slår fast at alle elever som får spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). IOP vil kunne være et mulig hjelpemiddel for å bidra til kvalitet i spesialundervisningen avhengig av hvordan man lager, utarbeider og bruker de individuelle opplæringsplanene (Nilsen 1997b). Problemstilling: Problemstillingen i masterprosjektet er: ”Hvilke erfaringer og perspektiver har lærere i arbeidet med individuelle opplæringsplaner (IOP)?” Metode: Metoden for undersøkelsen er basert på et kvalitativt intervju. Jeg har valgt å arbeide ut fra et fenomenologisk og hermeneutisk utgangspunkt når jeg analyserer det empiriske materialet. I analysen av dataene blir meningskategorisering foretatt. Resultater: I hovedkategorien perspektiver kommer det fram at samtlige lærere ser på IOP som et nyttig kvalitetsredskap til samarbeid mellom hjem og skole og også lærere imellom. Samtlige oppfatter hensikten med IOP som et redskap til å tilpasse undervisningen, og som et retningsgivende dokument for hvordan spesialundervisningen skal legges opp og gjennomføres. For å utarbeide en plan av kvalitet, mener samtlige lærere at det er viktig å ha kjennskap til eleven, samt tidligere planer. Resultatene viser, under hovedkategorien erfaringer, at samtlige informanter vektlegger organiseringen av undervisningen når IOP skal utarbeides, og at lærerne i stor grad bruker planen som en ”bakhodemodell” i den daglige gjennomføringen av spesialundervisningen. Lærerne viser til at det gjennomgående er spesiallærer som har hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og vurdering av IOP. Lærerne har ulike erfaringer fra samarbeid med andre lærere. Noen foreldre bli aktivt tatt med i planprosessen, andre ikke. Gjennomgående viser erfaringene at eleven deltar lite i planprosessen. Når man ser erfaringer og perspektiver i sammenheng så viser resultatene at når det gjelder perspektiver på IOP, ser det ut til å være et slags dialektisk forhold mellom læreplanens intensjoner på den ene siden og kjennskap til eleven og undervisningserfaring på den andre siden. Dette forholdet kan være et uttrykk for hvordan teori og praksis henger sammen. Når det gjelder erfaringer med planlegging av IOP, ser det ut til å være få teoretiske perspektiver som dominerer besvarelsene til lærerne. Gjennomføringen av IOP tar i større grad for seg det planlagte i forhold til det realistiske, praksis skal bedre og endre, framfor at bevissthet om teoretiske perspektiver og praktiske erfaringer er med på å utvikle hverandre. For øvrig ser det ut til at enkelte lærere i vurderingen av IOP har et slags perspektivpreg. Man snakker om hvilken rolle IOP bør ha framfor det praksisnære.