Abstract
Sammendrag
I denne oppgaven ligger fokus på utvikling av sosial kompetanse hos ungdom med AD/ HD. Jeg har sett på hvordan det strukturerte pedagogiske programmet, ART (Aggression Replacement Training), kan være et effektivt redskap for å fremme og trene deres sosiale kompetanse.
Med en teoretisk innfallsvinkel vil jeg forsøke å besvare følgende problemstilling:
Hvordan kan ART bidra til å fremme sosial kompetanse hos ungdom med AD/HD?
For å konkretisere og gi leseren en dypere forståelse av fenomenet som studeres, har jeg valgt å ta med illustrasjonsmateriale i form av en reell case. Den empiriske undersøkelsen i masteroppgaven har altså fått et casestudie-design (Yin 2003). Casestudien gjelder en gutt med AD/ HD diagnose som deltar i en ART-gruppe. Gjennom min empiriske undersøkelse ønsket jeg å få svar på hvordan denne gutten har hatt det før han begynte med ART-trening, hvordan han har opplevd å delta i ART-programmet, om han har fått bedre sosial fungering etter at han begynte på ART-trening, samt hvordan ART eventuelt har bidratt til å fremme denne utviklingen. Casen belyses fra ulike synsvinkler gjennom bruk av kvalitativt forskningsintervju. Foruten gutten (G), intervjuet jeg faglig leder for barnevernsinstitusjonen K-ART og guttens nåværende ART-trener som også er hans lærer på skolen.
Det er et økende antall unge som får diagnosen AD/ HD og som er spesielt utsatt for å havne i uhensiktsmessige samhandlingsmønstre. Ungdom med AD/ HD befinner seg i en risikoposisjon for å utvikle et negativt selvbilde både i forhold til skolefaglige prestasjoner og med hensyn til sosiale relasjoner. Dårlig impulskontroll og oppmerksomhetssvikt gjør det vanskelig for dem å endre denne utviklingen. De havner ofte i situasjoner der de er lett påvirkelige og dermed utsatt i forhold til negative sosiale miljøer. Med sine svake sosiale forutsetninger melder det seg et behov for systematiske, planmessige og strukturerte opplegg som direkte fremmer den sosiale kompetansen. Ungdom må mestre samspill med andre og dette fordrer mestringsevne i forhold til mange sosiale aspekter. På mange måter er sosiale ferdigheter kjernen i sosial kompetanse. Samtidig utgjør kunnskap om i hvilke situasjoner de kan benyttes en avgjørende betydning. Sosiale ferdighetsdimensjoner som: Empati, samarbeid, selvkontroll og ansvarlighet vil trolig være spesielt aktuelle i forhold til ungdom med AD/ HD (Ogden 2002, Rønhovde 2004, Strand 2004).
ART er et ferdighetsbasert program med amerikansk opphav, men har vist seg å være et godt validert verktøy også her i Norge, i forhold til å forebygge, redusere eller erstatte aggressiv atferd hos ungdom. I et treningsopplegg som har til hensikt å fremme den sosiale kompetansen hos ungdom med AD/HD, ser jeg det som naturlig å arbeide med etablering av bedre kontroll over egne impulser, ferdigheter i å mestre mellommenneskelige konflikter og utvikling av atferd som i seg selv bidrar til å fremme sosialt sett akseptabel atferd. Dette er sammenfallende med de tre hovedkomponentene som ART-programmet baseres på, nemlig sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og sist, men ikke minst moralsk resonnering (Gundersen & Moynahan 2006, Moynahan m.fl. 2005).
Mitt innsamlede datamateriale tyder på at G har fått et redskap som leder til bedret selvkontroll og atferdsregulering. Beskrivelser fra informantene tilsier at G har utvidet sitt atferdsrepertoar slik at han kan velge andre handlingsmønstre som ikke fører til vold og aggresjon. Kombinasjonen av de tre komponentene i ART har trolig bidratt til positiv atfersdsendring og styrking av hans sosiale kompetanse. Det er vesentlig å presisere at disse resultatene ikke uten videre kan generaliseres til å gjelde andre ungdom med AD/ HD-diagnose. Jeg mener likevel å ha funnet holdepunkter for at de elementer som ART-programmet består av, er godt egnet for disse ungdommene. ART-programmet legger vekt på mestringsstrategier, struktur, forutsigbarhet, begrepsforståelse, positive rollemodeller, motivasjonsfremmende aktiviteter, positiv forsterkning, høyt tempo og aktiv deltakelse fra ungdommene. På denne måten klarer programmet langt på vei å imøtekomme flere behov hos ungdom med AD/ HD-diagnose og kan medvirke til å fremme deres sosiale kompetanse.