| dc.description.abstract | Bakgrunn for oppgaven:
Det er mange barn i Norge som har problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet og som får en ADHD diagnose. Dette er egenskaper som med stor sannsynlighet skaper vansker i en skolesammenheng og som på ulike måter preger barna det gjelder. Barna må lære seg til å takle store utfordringer i
skolehverdagen. Jeg har ønsket å belyse hvordan barnet opplever det å ha ADHD og hvadet kan fortelle oss om dette. Dette kan knyttes til mestring i de ulike situasjonene. Vi vet en del om hvilke faktorer som kan virke beskyttende for barn i et resiliensperspektiv.
Problemstilling:
Med utgangspunkt i bakgrunn for oppgaven, formulerte jeg følgende problemstilling:
Hvordan oppfatter barn med ADHD sin skolehverdag?
Problemstillingen ble operasjonalisert i 5 forskningsspørsmål/tema:
Hvilken kunnskap har barnet om sin diagnose?
I hviken grad har barnets behov ført til endring i tilretteleggingen på skolen?
Hvordan har barnet det i samhandling med andre?
Hvilke mestringsstrategier tar barnet i bruk?
Hvilke faktorer i og rundt barnet kan fungere som beskyttende faktorer?
Metode:
Jeg har i denne oppgaven valgt kvalitativ tilnærming og har benyttet
forskningsintervju som metode. Jeg har et fenomenologisk utgangspunkt ved å fokusere på barnas egne opplevelser og erfaringer. Jeg har har intervjuet fem barn i alderen 10-12år med en ADHD diagnose. Ulike tiltak som medikamentell behandling og pedagogisk tilrettelegging for dette, er igangsatt. Intervjuene ble gjennomført med bakgrunn i Gamst og Langballe sin avhørsmetodiske kommunikasjonsmodell(2004),og ble
bygd rundt en semistrukturert intervjuguide. Hensikten med intervjuene har gjennom barnas fortellinger vært å få fram deres tenker, opplevelser og følelser knyttet til skolehverdagen.
Dataanalyse:
Intervjuene ble transkribert etter hvert som de ble gjennomført. Da alle intervjuene var sluttført, startet et omfattende arbeid med å kategorisere og presentere et stort datamateriale. Datamaterialet ble presentert gjennom barnets stemme. De enkelte resultatene ble drøftet og tolket dels ut fra et kritisk ståsted, men også opp mot tidligere forskning og teoretisk referansramme.
Resultater:
Jeg fikk presentert fem forskjellige livsverdner sett fra barnas ståsted. Samtlige informanter ga uttrykk for å trives på skolen. Det var ulike oppfatninger på noen områder: fire av fem så fordelen av å være åpen overfor lærere og medelever om sin diagnose og fire av fem hadde godt utbytte av medisiner. Andre funn som alle mine
informanter tilla stor vekt var: Betydningen av å ha en god relasjon og å ha gode vennerelasjoner. Mestringsstrategier: var å mestre faglige utfordringer, få bekreftelse, bli verdsatt, ha håp for framtida. Beskyttelsesfaktorene ble identifisert til å noen å snakke med, gode relasjoner, positive skoleerfaringer, positivt selvbilde og positive vennerelasjoner. Naturlig nok er det sammenheng mellom mestringsstrategier og beskyttende faktorer.
Implikasjoner:
Det blir viktig å ta tak i de beskyttende faktorene i barnet og i miljøet. Lærer bør i større grad enn idag bistå med å bygge opp gode vennerelasjoner og skape gode mestringsopplevelser faglig og sosialt. Lærer bør legge opp til positive mestrinsstrategier i skolen. Selv om mitt materiale er lite, er de individuelle forskjellene store. Knut Bronder i ADHD forendingen pleier å si: "Har du sett en med ADHD, har du sett en". God kunnskap, innsikt og forståelse om ADHD er derfor
nødvendig. | nor |