Abstract
Tittel
”Hvordan mestrer elever fra alternative grunnskoler overgangen til videregående
skole”?
Bakgrunn og formål:
Forskning gir uttrykk for at mange elever i den videregående skolen gir uttrykk for mistrivsel og en lite tilpasset opplæring. Innenfor enkelte yrkesfaglige studieretninger er andelen av elever som avbryter et utdanningsløp alarmerende høyt. Tilnærmet 100% av elever som kommer fra alternative grunnskoler, søker seg inn på
yrkesfaglige studieretninger. Elever fra alternative grunnskoler er overrepresentert blant de som avbryter utdanningsløpet i videregående skole. For mange kan det å ikke fullføre en videregående opplæring være starten på en langvarig ledighetskarriere og marginalisering fra arbeidsmarkedet. Formålet med denne undersøkelsen er å få fram
ungdommenes tanker og refleksjoner om det å være elev i den videregående skolen.
Teoretisk sett er undersøkelsen foretatt i ett mestringsperspektiv.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Undersøkelsens problemstilling er:
”Hvordan mestrer elever fra alternative grunnskoler overgangen til videregående
skole”?
For å operasjonalisere denne problemstillingen er følgende forskningsspørsmål formulert:
• Hvordan gir ungdommene uttrykk for opplevelse av mestring i videregående skole?
• Hvordan gir ungdommen uttrykk for relasjonens betydning for mestring i skolesammenheng?
• Hvordan beskriver skolens rådgivere nøkkelfaktorer for at våre elever skal fullføre og bestå videregående skole?
• Hva kan vi lære av de elevene som mestrer utfordringene i videregående skole?
Formålet med undersøkelsen er ikke å finne svar for å generalisere. Intensjonen er å sette fokus på denne elevgruppas muligheter og behov i en videregående opplæring. Som faglig bakgrunn for å belyse problemstillingen, vises det til relevant forskning,
samt en forundersøkelse. Teoretisk er ulike aspekter ved mestringsteori lagt til grunn.
Metode og bearbeiding av data
Studiet er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse. En semistrukturert intervjuguide ble utarbeidet. Den tok utgangspunkt i teori, tidligere forskning og ungdommenes uttrykk for mestrings- og problemområder i videregående skole. Informantene består av 6 ungdommer mellom 17 og 19 år, og 2 rådgivere fra en videregående skole i Oslo. Både ungdommene og rådgiverne er tilknyttet
yrkesfaglige studieretninger. Datamaterialet blir kategorisert ut fra noen av grunnprinsippene i Grounded Theory.
Resultater
Ungdommene i denne undersøkelsen gir uttrykk for at overgangen fra grunnskole til videregående skole er stor. Mange peker på at de ikke får den nødvendige støtten for å mestre utfordringene i den videregående skolen, og etterlyser en oppfølging fra den
alternative grunnskolen. Ungdommene har liten tiltro til egen mestring og de har lave forventninger til prestasjoner i skolesammenheng. Elever fra alternative grunnskoler har ofte med seg et årelangt problemfylt forhold til skole. Selv om nesten alle
beskriver tiden på den alternative grunnskolen som en ”redning” for en videre skolegang, er ikke dette nok. Forsvarsposisjonen de har til skole og læring er godt innarbeidet, og i denne posisjonen er det vanskelig å utvikle en positiv aktør- og angrepsrolle til læring. Ungdommene i denne undersøkelsen mangler den metakognitive kompetansen som kreves for å ha innsikt i egne læreprosesser og å ta
ansvar for egen opplæring. På den alternative grunnskolen opplevde ungdommene en stor grad av tilhørighet. I den videregående skolen gir de uttrykk for å stå alene overfor sosiale og faglige utfordringer. En bedre kontakt mellom videregående skole og grunnskole, og en oppfølging av elevene fra den alternative grunnskolen over i
videregående, vil være avgjørende for at flere av ”våre elever” (elever fra den alternative grunnskolen) skal kunne fullføre og bestå et utdanningsløp i videregående skole og bedrift. De ungdommene som har ”det lille ekstra” i form av en støttespiller, et talent, eller en medfødt drivkraft, klarer seg godt i videregående skole.
Et fokus på denne elevgruppens mestring og utfordring i videregående skole vil kunne gi viktige signaler til endringsarbeid, både i den alternative grunnskolen og i den videregående skolen.