Hva stemmer? : Tidligere brukeres vurdering av stemmebehandlingstilbudet vet Bredtvet kompetansesenter

Abstract

Sammendrag Formål og bakgrunn Denne undersøkelsen er foretatt blant tidligere brukere med funksjonelle stemmevansker og baserer seg på deres vurdering av behandlingstilbudet gitt av stemmeteamet ved Bredtvet kompetansesenter. Bakgrunnen for dette var blant annet at det var manglende studier på feltet, samt at stemmeteamet utvikler en modell for en helhetlig behandling av stemmevansker, kalt Bredtvet-modellen. Denne undersøkelsen kan fungere som et ledd i utviklingen av denne. Studien tar utgangspunkt i teori om stemme og teori om effektstudier, slik at det kunne gjennomføres en teoribasert evalueringsundersøkelse. Innledningsvis i prosjektet ble det etablert kontakt med stemmeteamet for å få konkretisert mål for behandling og behandlingsopplegget. Metode Dette er en deskriptiv studie, og det ble benyttet et post-test-design med én gruppe. Brukernes vurdering av stemmebehandlingen ble undersøkt med et spørreskjema som ble konstruert på bakgrunn av teori og opplysninger fra stemmeteamet. Spørsmålene ble systematisert etter fire hovedområder: Bakgrunnsvariabler/demografiske data og helseforhold, egen vurdering av stemmebruk og stemmevanskenes alvorlighetsgrad før behandling, hva slag tilbud informantene fikk og egen vurdering av dette samt tiden etter behandling. Utvalg Hele målpopulasjonen; brukere med funksjonelle stemmevansker over 18 år som fikk behandling i perioden juli 2003-juni 2005, ble spurt om å delta i undersøkelsen. N=74, og svarprosenten var 63,8%. Resultater Et av hovedfunnene i denne undersøkelsen var at informantene vurderte å ha mindre stemmevansker etter behandling. I tillegg var det en tendens til at brukerne var fornøyde med oppholdet og behandlingen på Bredtvet, til tross for at de fortsatt har stemmevansker. 66,7% svarte at de har stemmevansker i dag, og en overvekt av disse var kvinner og hadde hatt stemmevansker i lengre enn ett år. Dette kan bety at stemmevanskenes varighet kan ha betydning for resultatet av behandlingen og at funksjonelle stemmevansker kan være vanskelig å bli kvitt. Samtaler med logopeden, stemmeøvelser og fonasjon i rør viste seg å være de enkeltelementene i behandlingen som flest informanter vurderte å ha best nytte av. Det enkeltelementet mange savnet, var tilbud om fysioterapi og bedre oppfølging etter endt behandling. Flest av informantene hadde vært på ukeskurs, men det var ingen signifikante forskjeller i deres vurdering av behandlingstilbudet i forhold til de som fikk annen type opphold. Majoriteten av de som var på ukeskurs hadde fortsatt stemmevansker i dag, og det viste seg også at hovedvekten av de som var på ukeskurs vurderte å ha store stemmevansker før behandling og hadde hatt stemmevansker i mer enn ett år. Veien videre Stemmeteamet ved Bredtvet kan benytte denne undersøkelsen som en slags statusrapport, for å videreutvikle og forbedre sitt arbeid med brukere med funksjonelle stemmevansker. Senteret driver kompetanseutvikling, opplæring og veiledning av logopeder og logopedstudenter i Norge. Undersøkelsen kan også være et bidrag i dette arbeidet. I tillegg kan den brukes som en pilotstudie for et større prosjekt som Bredtvedt planlegger å gjennomføre. Dette skal presenteres på PEVOC-7 (The Pan-European Voice Conference 2007). Fordi resultatene viser at mange fortsatt har stemmevansker etter endt behandling, ser vi behovet for en klinisk effektundersøkelse av helhetlig stemmebehandling for funksjonelle stemmevansker. Dette vil kunne gi nyttig informasjon til logopeder og andre fagfolk som arbeider med stemmevansker, som igjen vil igjen komme personer med stemmevansker til gode.