Sammenheng mellom resultatene av læringsstilskartlegging og intelligenstesting hos elever som utredes ved PPT

Abstract

Tema, problemstilling og formål

Tema for denne masteroppgaven er sammenheng mellom resultatene av læringsstilskartlegging og intelligenstesting hos elever som utredes ved PPT. Kartleggingsverktøyet for læringsstiler Learning Style Inventory (LSI) og intelligenstesten Wechsler Intelligence Scale for Children, Third Edition (WISC-III), brukes begge i utredning av elever med spesielle behov. Vår problemstilling var:

Er det sammenheng mellom resultater på LSI og WISC-III hos elever som utredes ved PPT?

Vi valgte å presisere problemstillingen med følgende underspørsmål: Er det sammenhenger mellom variablene på LSI og

• skårene på Verbaldelen i WISC-III (Verbal IQ) • skårene på Utføringsdelen i WISC-III (Utføring IQ) • total WISC-III-skåre (Hele skalaen IQ) • skåren på faktoren Verbal Forståelse i WISC-III • skåren på faktoren Perseptuell Organisering i WISC-III • skåren på faktoren Oppmerksomhet i WISC-III • skåren på faktoren Hurtighet i WISC-III

På områder med sterke korrelasjoner har vi også sett etter sammenhenger mellom variablene i LSI og delprøvene i WISC-III.

Formålet med vår undersøkelse var å få kunnskaper om hvorvidt kartlegging av læringsstiler med LSI kan gi et utvidet grunnlag for PP-rådgivernes sakkyndige vurderinger. Undersøkelsen kan betraktes som pilotstudie, da tilsvarende problemstilling ikke tidligere systematisk er utforsket.

Metode

Vi fikk tilgang til data bestående av 28 elever i grunnskolealder som ble utredet ved en bestemt PPT i en avgrenset periode høsten 2005/våren 2006. Utvalget kan derfor karakteriseres som tilfeldig. Den metodiske tilnærmingen baserer seg på en korrelasjonsanalyse av data som omfattet kartleggingsresultater fra verktøyene LSI og WISC-III. I tillegg gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant PP-rådgiverne som sto for utredningen av elevene i utvalget.

Resultater

Utvalget var lite og skjevt, med en stor overvekt av gutter. Det besto av elever i alderen 9 – 15 ½ år med hovedvekt på spesifikke fagvansker. Når det gjelder LSI, viser resultatene fellestrekk med resultater som er vanlig for yngre elever og elever med spesialundervisning også resultatene på WISC-III avspeiler typiske trekk for elever med spesifikke lærevansker. Analysen viste på noen områder signifikante sammenhenger mellom resultatene på de to verktøyene. Positive korrelasjoner knyttet seg til LSI-variablene Ettermiddag og Taktil, mens det var en negativ korrelasjon mellom LSI-variabelen Auditiv og sentrale områder på WISC-III. Den svakeste korrelasjonen knyttet seg LSI-variabelen Innredning. Ut fra spørreundersøkelsen blant PP-rådgiverne, går det frem at de vurderer at LSI representerer et viktig supplement til grunnlaget for deres sakkyndige vurdering. Begge verktøyene gir også skolen og de foresatte en forståelse for elevenes behov for tilrettelegging av opplæringen. Sammenhengene mellom resultatene på verktøyene kan bero på felles underliggende faktorer som påvirker resultatene på dem begge.

Konklusjoner

Vår undersøkelse viser at det er noen signifikante sammenhenger mellom resultatene på LSI og WISC-III i vårt utvalg som består av elever med ulike vansker. Resultatene viser noen tendenser, som til en viss grad kan ha gyldighet for liknende utvalg. Resultatene kan imidlertid ikke generaliseres til elever generelt, og heller ikke til læringsstiler og intelligens i sin alminnelighet. Det vil være behov for videre forskning.